hits

5 ting du må vite før du dropper ut

  • 18.04.2018 kl. 15:01

Reklame | Negotia

Er du på feil utdanning? Eller er du bare drit lei? Vurderer du å kaste inn håndkleet? Ta en titt her først da vettu.

Jeg vil bruke dette innlegget til å si noen ord om meg - så du som leser skjønner hvor jeg kommer fra, og hvor jeg er på vei. Så skal jeg dele noen erfaringer med deg, jeg gjorde meg når jeg droppet ut fra skolen. 

Du skjønner det - jeg har aldri vært så god til å holde fokus på skole, dersom jeg ikke umiddelbart skjønner hva jeg får ut av det. Å studere jordlag i naturfagstimen, eller gjøre algebra i mattetimene virket helt totalt uviktig for meg på den tiden. Det er nå 10 år siden jeg droppet ut fra videregående - og veien etter det har vært lang og kronglete. Masse tid og energi har blitt kastet bort på å ta opp fag og vente på muligheten til å studere igjen. 

Nå som jeg har blitt eldre skjønner jeg selvsagt at å fullføre videregående handler om å ha en helt grunnleggende kompetanse om samfunnet vi lever i, jorden vi deler og økonomiske krefter som river oss i alle retninger. Kanskje enda viktigere handler det om å vise at du kan stå i dritten, selv om du kjeder vettet av deg. For hver dag er ikke et eventyr som bouncer fra høydepunkt til høydepunkt.

Den samme konklusjonen har jeg kommet til når det gjelder høyere utdanning også. Det er ikke underveis i Bacheloren du blir dyktig. Det er ikke når du har kjøretimer du blir en god sjåfør. Det er når du får lappen og kan kjøre mye, mye, mye - du blir god. Men uten å kunne trafikkreglene er det ikke sikkert du burde være på veien i det hele tatt. Noen klarer det - andre ikke. 

Jeg studerer for tiden i Volda, hvor jeg studerer medieproduksjon. Her får jeg bygget nettverk, jobbet praktisk med det jeg vil jobbe med senere og har muligheten til å utvikle meg videre. Jeg er endelig på rett hylle. Men jeg har også opplevd å være på feil hylle - da jeg avsluttet min Bachelor på Høyskolen Kristiania etter det første året. Selv om jeg ikke angrer nå - skulle jeg likevel ønske jeg fullførte den. Og det er her mine 5 erfaringer fra å droppe ut kommer inn. 

Du må ikke bli nøyaktig det du studerer

Historien er full av folk som har utviklet seg innad i bedrifter, til tross for "manglende utdanning". For en grunnutdanning handler mye om å mestre enkle, med viktige aspekter ved en arbeidsplass. Lære seg å være kildekritisk og jobbe i team. Se ting fra flere sider. Det er egenskaper som er viktige uansett. Og selv om jeg skulle ende med en Bachelor innen kommunikasjon, er det ingenting i verden som tilsier at jeg ikke kan jobbe som fotograf eller videograf av den grunn. Den tekniske kunnskapen er det enkleste å tilegne seg. Det å komme med en bred bakgrunn kan være vel så flott, som en spisset en. Tenk om du skulle angre på den spissede utdanningen senere? Da vil en bredere utdanning lønne seg, mer enn noe annet. 

Arbeidsgivere ser mer på deg som person, enn vitnemålet ditt

Jeg har hatt mange jobber opp igjennom. Aldri har jeg fått avslag på grunn av feil utdanning. Tilbakemeldingene jeg har fått går som regel på at de tror jeg er en bra match for miljøet - og den faktiske kompetansen jeg innehar er bare det som er med å trygge jobben. Det ville ikke hatt så mye å si om jeg var utdannet innen sosiologi eller markedsføring. Så lenge man kan jobbe med mennesker, og er villig til å lære - er stort sett alle dører åpne. Så dersom du tenker at du er på feil utdanning, og aldri kan få drømmejobben uten å spisse kompetansen - kanskje du burde gjøre litt research. Jeg kjenner en sykepleier som endte opp som markedssjef. 

Du kan alltid studere mer senere

Husk at selv om du begynner å bli eldre, er det ingenting som sier at du ikke kan studere mer siden. Du kan alltid ta ekstra kurs, eller ekstra utdanninger. Start et sted - skaff deg kontakter. Få et nettverk. Bli kjent med sjefen. Ta lederkurs senere. Vis hvem du er som person, slik at alle vet hva du er god for. Når du da senere kommer med et nytt kurs, eller et nytt bevis - er du kanskje den perfekte kandidaten for en høyere stilling. Husk at å ha kjennskap fra "gulvet" aldri er dumt. Da har du respekten fra tidligere kollegaer, og pondusen som trengs for å gjennomføre ideene dine. Å kjenne flere aspekter ved et firma er ekstremt positivt. Ikke stress - du skal jobbe hele livet. 

Uten utdanning blir veien veldig mye lenger

Jeg vil bare ha på det tørre at det ikke betyr krise å vandre rundt i livet uten utdanning. Jeg har klart meg helt fint så langt, og det kommer du til å gjøre også. Bare vit at du må jobbe ekstra hardt for alt du vil oppnå. Der andre kan hive rundt seg med diplomer, og komme gjennom på god innsats, må din innsats være utsøkt. Referanser og resultater å vise til blir ditt diplom. Da må det diplomet også se bra ut. Ellers blir den som har "både, og" - fort foretrukket. 

En dårlig karakter, er 100x ganger bedre enn ingen karakter

Søk på Finn.no etter jobber, og se hvor mange som krever "Bachelor innen helt spesielt spisset felt, med fordypning i enda mer spisset tema". Med unntak av bransjer hvor spisskompetanse er helt nødvendig, vil "vanlige" jobber stort sett ikke kreve annet enn "Høyere relevant utdanning". Søker du en jobb innen kommunikasjon, kan det bety at hundrevis av utdanninger er "relevante". Du må bare finne ut hvordan det er relevant, og selge det inn. Arbeidsgiver vil bare se at du har grunnkunnskapen - så blir du jo uansett drillet i arbeidsoppgaver når du får jobben. 

 

Med de 1001 ordene runder jeg av for denne gang - og håper du fant litt motivasjon til å fullføre det du har startet på, vel vitende om at det kanskje ikke er så farlig hva du gjør akkurat nå, så lenge du gjøre noe. Skaffer deg noe kompetanse. Tenk heller på hvordan du selger deg selv, fremfor utdanningen du tar - så faller resten på plass av seg selv :) 

Syns du denne posten var nyttig? Husk å like siden vår på Facebook  - jobbog.blogg - for oppdateringer og tips hver eneste uke :) Ønsker deg med det en fortsatt flott dag, og en strålende uke! :D 

5 tips til forfremmelse

  • 11.04.2018 kl. 02:00

Reklame | Negotia

Du kan ikke kreve å bli forfremmet - men du kan gjøre det sabla vanskelig å ikke forfremme deg!

Jeg har alltid likt tanken på å bli forfremmet. Den ultimate ære når man er ansatt. Det er som om noen klasker en prislapp på deg, som er litt høyere enn den pleide å være. Du betyr liksom litt mer. Men hvordan kan du sørge for at du får denne benådelsen av ledselsen?

Her er 5 gode punkter å starte med!

Gå alltid foran med et godt eksempel

Tenk deg at du er sjef. Du er nettopp kommet hjem fra en lang, slitsom, reise for å skaffe nye kunder. Når du kommer hjem råder det anarki på kontoret. Kaffekopper stablet i høyden så de dekker til brannalarmen. Tomt for dasspapir. Fire stykker står ute og røyker i det du kommer inn. Knut har på seg hettegenser. Igjen.

Vær den personen som hjelper med å sette standaren, og går foran med et godt eksempel. Kle deg til jobben du vil ha, ikke den du har. Overhold pausetider. Vær den som avbryter kaffepraten og setter folk i gang. 

For en leder, er det utrolig deilig når man har ansatte som hjelper med å sette standaren. 

Det legges merke til. 

Kom med løsninger - ikke problemer

Igjen er du sjef. Du sitter begravet i papirarbeid, og hårfestet har flyttet seg 12cm bakover, siden du ikke har fått dekket hele vaktlista neste uke. Inn kommer noen som skal skal be om en halv dag fri for å dra på konsert. Du biter tenna sammen, så det knaker i gamle jeksler. 

Tenk om man heller hadde kommet inn med samme forespørsel, men allerede hadde dobbeltsjekket med Berit at dere kunne bytte vakt, slik at du tar igjen vakta uka etter, og hun jobber litt over og dekker ditt tomme skift? Deal. Kom i det minste med forslaget, slik at sjefen slipper å måtte fikse det for deg. Sånne ansatte får ofte det de spør om, og det ærefulle ryktet som problemløser brennmerkes inn i frontal-loben til sjefen. 

Ta ansvar

Tilby deg å hjelpe til med opplæring, oppfølging og annet forefallende. Rydd på kjøkkenet, og gjør ting før du blir spurt. En ansatt som passer litt ekstra på nye ansatte gjør for eksempel to ting for en sjef; 

- Du viser initiativ, og lederegenskaper
- Du avlaster en leder som allerede har agendaen full

En vakker dag skal det ansettes en ny mellomleder eller teamleder. Da er det veldig lett å gå til den personen som allerede har vist at de gjør oppgavene av seg selv. Det er bare enkel logikk det. 

Ta utdanninger og kurs - og hør om jobben dekker det

Å komme utdannet er som regel en fordel. Å ta videreutdanninger er et veldig tydelig signal på at du ønsker deg opp og frem. Husk at mange arbeidsgivere tilbyr tilskudd til utdanninger og kurs. Ofte internt. Dette gjør deg til en mer kunnskapsrik ansatt - og du viser at du ønsker å være i jobben videre. Det setter selvsagt firmaet pris på. 

Dersom du er medlem i Negotia, kan du faktisk søke om utdanningsstipend. Og i regi av Negotia er det en hel haug av kurs du kan ta for å bli en mer kompetent medarbeider. Sjekk Negotia.no for mer informasjon om dette. 

Be om feedback av din leder

Hvis du tenker etter hvordan en leders hverdag kan være, er det mye som skal gjøres. Rapporter, lese CV´er, budsjetter og økonomi, bestilling av varer og materiell, oppfølging av ansatte og generell drift. Det er ikke alltid så lett å få fulgt ordentlig med på hva alle ansatte driver med, og hva slags evner de har. Og det er HER du må gjøre jobben selv. Be om en prat. Fortell litt om dine ambisjoner. Spør hva du må gjøre for å stille sterkt i neste ansettelsesprosess. Be om råd på hvordan du kan forbedre det du allerede driver med. Vis initiativ. Interesse. Ambisjoner. 

Det er nemlig ikke så mange som gjør det - de håper de får en forfremmelse servert. 

Sørg for at den som skal avgjøre nettopp dette - vet nøyaktig hvem du er - og hva du vil! Så fyller du på med punktene over, og din vanvittige sjarm og kapasitet - så skal du se at den forfremmelsen kanskje lurer et sted der ute, i ikke så altfor lang fremtid. 

 

BOOM - there you have it :) 5 tips til hvordan du kan posisjonere deg elegant frem mot neste forfremmelsesprosess. 

Jeg håper du fikk noe ut av dette innlegget - og at du nå iler til arbeidet med iver og glød - klar for å gjøre en superinnsats på jobb :) 

Er det noe jeg har glemt? Jeg hører det gjerne i kommentarfeltet under! Husk å like siden vår på facebook ved å trykke deg inn på bildelinken under - og utover det vil jeg bare ønske deg en fortsatt fortreffelig uke, og en fortsatt fin dag :) 

Dette bør du spørre om i jobbintervjuet!

  • 27.03.2018 kl. 23:15

Reklame | Negotia

Med klamme hender er du i ferd med å avslutte jobbintervjuet. Løper du ut, eller begynner du å stille spørsmål? 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Det er fort gjort å bli så stressa mot slutten av et intervju, og at du helt glemmer å stille noen spørsmål tilbake til din ny arbeidsgiver. Den siste halvtimen har du blitt grillet frem og tilbake, og du er sannsynligvis bare glad for at det hele snart er over. Det er fort gjort å tørke svette hender av på buksebenet, takke raskt for seg med et kaldt, klamt håndtrykk, og snuble ut av møterommet i lysets hastighet. 

Let´s back up a bit.

Hjernen har alltid fascinert meg. I løpet av en dag tar vi inn tusenvis av inntrykk, og sorterer, kategoriserer, lagrer og forkaster underveis. Visste du at i løpet av én dag utsettes vi for tusenvis av reklamer? Hjernen er programmert til å ta vare på de viktigste inntrykkene. Det er ikke plass til alt. Men - blant de tingene som setter seg er førsteinntrykk - og sisteinntrykk. 

Og akkurat det burde vi huske godt på, når vi skal avslutte jobbintervjuet. 

Svært ofte stiller intervjuer et siste spørsmål, som ofte lyder som følgende; "Ja - er det noe du lurer på da?"

Og her kan det vært svært lurt å benytte seg av muligheten. Dersom du stiller et par gode spørsmål til din nye arbeidsgiver her, vil de etter all sannsynlighet huske deg ekstra godt fordi de selv må bruke hodet litt. Samtidig viser du en form for interesse ikke alle andre gjør. Kanskje er det ting du kommer på umiddelbart, som dere ikke har dekket i intervjuet enda? Nå er tiden for å spørre. Følg gjerne opp ting dere har snakket om som var uklare.

Så finnes det noen helt konkrete spørsmål som kan være greie å ha i bakhodet - og som vil gjøre arbeidsgiver litt ekstra oppmerksom på deg. 


Gode spørsmål på jobbintervjuet

- Hvilke kvaliteter ser dere etter i den dere skal ansette? Forhåpentligvis har dere jo snakket litt om at nettopp du har disse kvalitetene allerede - men dersom det ikke har kommet opp enda - slå til! "Det var flott at dere sa, for da vil jeg gjerne bruke anledningen til å legge til et par ekstra ting og eksempler".

- Kan dere fortelle meg hva som gjorde at jeg ble kalt inn til dette intervjuet? Var det noe spesielt i søknaden dere la merke til, som jeg kan utdype? På denne måten setter du ekstra fokus på de positive sidene du har, som de allerede har lagt merke til, og kan bygge ytterligere opp under dem. "Det var flott at dere sa, for da vil jeg gjerne bruke anledningen til å legge til et par ekstra ting og eksempler" - hehe

- Utover det selvsagte - hva slags forventninger har dere til meg og den jobben jeg nå blir satt til å gjøre? - Ved å stille dette spørsmålet oppnår du en innsikt i hva arbeidsgiver verdsetter, og hva de ønsker å se. Dersom de ikke svarer helt konkret, utdyp gjerne med å spørre om hva de forventer ift å stille opp i høytider, ta ekstra vakter, gjøre forefallende arbeidsoppgaver, osv. "Det var flott at dere sa, for da vil jeg gjerne bruke anledningen til å legge til et par ekstra ting og eksempler" :D 

Men fra spøk til alvor - dersom du får lurt inn dette spørsmålet får du kartlagt ting de kanskje har glemt å spørre deg om i intervjuet, samtidig som du får en ganske klar oversikt over forventninger de har til deg som arbeidstaker. 

- Hva slags tiltak gjør dere for å utvikle nye, og etablerte, ansatte? De aller fleste firmaer i dag jobber på ett eller flere vis med å heve kompetansen hos de ansatte. Dette kan være interne eller eksterne kurs, programmer man kan delta på eller muligheten for å få deler av, eller hele, utdanninger finansiert. Arbeidsgivere pleier å like folk som vil heve kompetansen sin. Det betyr som regel at de gjør en bedre jobb, og er kommet for å bli værende en stund. 

Og helt til slutt, vil det alltid vært lurt å spørre om hvordan ting skjer videre. Når kan man forvente å få en tilbakemelding? Er det noe du kan gjøre for å tippe skålen i din retning? Burde du gjøre noen forberedelser inn mot mulig ansettelse, sett at du ender med å få jobben? Og når er eventuell oppstart? 

 

Med disse spørsmålene besvart fra arbeidsgiver går du en svært forutsigbar ventetid i møte, samtidig som de forhåpentligvis har fått øynene opp for deg. Du virket interessert, nysgjerrig, frempå, ikke redd for å spørre og du var fremoverlent og klar for å brette opp ermene. Sannsynligheten for at den neste praten dere har, inneholder et konkret jobbtilbud, er stor! 

Masse lykke til - og som alltid; Skulle det være noe hører jeg gjerne i fra deg enten i kommentarfeltet, eller på mail. 

Jeg ønsker alle trofaste lesere av denne bloggen en riktig god uke, og en fabelaktig påske! 

Hei så lenge :) 

5 ting du aldri må gjøre, eller si, på jobbintervjuet!

  • 21.03.2018 kl. 00:23

Noen ting sier seg selv. Jeg skal ikke fornærme deg med å ramse opp at du må droppe caps, komme i skjorte og bruke deo før intervjuet. 

Det er noe jeg regner med at de fleste forstår av seg selv. Har du ikke tenkt på det enda? Tenk på det. Jeg hopper herved elegant videre. 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening for deg i privat sektor//

Det finnes langt skumlere fallgruver i det du passerer den fryktinngytende dørstokken til den mektige superlederen som nå skal grille deg sammenhengende den neste halvtimen. Jeg har selv hatt gleden å være ondskapens representant på makt-siden av bordet, og har gjennomført noen hundre intervjuer med potensielle kandidater til diverse salgsjobber. Og i et intervju er det faktisk ikke unormalt at man tester kandidaten litt, for å se om de klarer å svare for seg når de føler seg godt stekt på begge sider og svetter litt fra panna. Som regel går det bra, men ikke for alle. 

Noen feil går igjen - og de er til tider så grove at de sender kandidaten med første flytog til bunnen av søknadsbunken. Sannsynligvis var de ikke klar over det selv en gang. 

Skal vi bare kaste oss i det, med huet først?

5 ting du for all del bør unngå i et jobbintervju

- Aldri snakk - Vent litt, jeg glemte caps lock.. ALDRI snakk dritt om tidligere arbeidsgiver.
Ikke gidd å vær den typen som de husker for negativitet istedenfor positivitet! Har du hatt et problem, vil de heller høre hvordan du løste det, enn hvordan du stakk fra det. Forklar heller at du har hatt et ansettelsesforhold der du skulle ønske kommunikasjonen var tydeligere, og spør pent hvordan de pleier å håndtere eventuelle konflikter hos seg. Boom. Der har du en fin dialog gående - og de husker deg som en som tok ting opp på en saklig og fornuftig måte. Grattis med jobb. 
 

- Dropp klisjeene. 

ER du faktisk en lagspiller? Og er du virkelig en person uten svake sider? Du er perfekt på alt? Da kan jeg fortelle deg at en av dine svakheter er mangel på selvinnsikt. Å kunne være ærlig om sider ved seg selv man gleder seg til å få input på og hjelp til virker mye tryggere enn å ljuge på seg å være perfekt. Uansett. Noen klisjeer har blitt standaren i møterom verden over - og de hjelper deg på ingen måte til å skille deg ut. Vær ærlig, og pensle samtalen inn på det du er god på. 
 

- Ikke ljug på deg noe du ikke kan stå inne for. 

-"Hvorfor har du søkt på denne jobben?"
- "Jo - du skjønner at jeg føler at å vaske dasser her på kinoen er mitt store kall i livet - og noe jeg har drømt om lenge!"

Vel. Det er ikke alltid det er lurt å dra på for mye. Curb your enthusiasm. Det er lov å være litt vittig, og si at du alltid har hatt en interesse for ikke å sulte i hjel, før du saklig går videre og forteller at du ser jobben som en fot innenfor døren for fremtidige stillinger i bedriften. Det viser også at du har ambisjoner. Husk også at de som intervjuer deg som regel vil ringe en referanse. Dersom du forteller at du alltid er tidsnok på jobb, og referansen din bare ler i andre enden når telefonen kommer, sitter du allerede godt plassert på flytoget med neste stopp Nedre Bunkehalvdel.


- Ikke svar før du har tenkt deg om. Og ikke avstå fra å svare før du har tenkt deg om. 

Denne høres kanskje ut som en no brainer. Men tenk deg følgende. Du får et uventet spørsmål, og du blir varm i panna, og kjenner pulsen helt ut i øreflippene. Øyelokkene kjennes tunge og du sliter med å holde pusten under kontroll. En vanlig reaksjon er å enten svare for raskt, uten å være helt sikker, eller si at man ikke vet. Sannsynligheten for at du har et bedre svar etter å ha fått tenkt litt på det, er stor. Be gjerne om litt tid til å tenke, eller foreslå å komme tilbake til temaet. Fortell gjerne at du er nervøs og trenger å bare trekke pusten og komme litt til hektene. Ett korrekt svar etter litt tid, er 100 ganger bedre enn et feil svar, for raskt. Eller ingen svar. 

Og helt til slutt.


- Aldri still til intervju i caps eller hettegenser. Eller Gud forby - begge deler! 

Okei - jeg sa jeg ikke skulle ta det opp. Men vet du - jeg har hatt så mange innom på intervju som kom i hettegenser og caps, at det virkelig er behov for å nevne det likevel. Det er få måter å signalisere tydeligere at du gir blaffen i jobben, kleskode, og den du skal bli intervjuet av. Nesten uansett stilling, har ingen noensinne ikke fått en jobb fordi de kom i en pen skjorte på intervju. Just saying. 

 

Så håper jeg at du med disse tipsene i bagasjen er klar for å løpe ut og møte de onde superlederne med entusiasme og giv! 

Vær deg selv - fortell hva du er god på, og vær interessert i hva de ser etter i en ansatt. Ikke være redd for å stille spørsmål tilbake. Finn ut hva de forventer av deg, og hvordan du kan gjøre en best mulig jobb for de - så går nok dette ganske så bra :) 

Lykke til!!

Mine 5 beste tips til valg av fagforening

  • 14.03.2018 kl. 22:31

Så var vi endelig i gang igjen med bloggen - og vi sparker det hele i gang med mine 5 beste tips når du skal velge en fagforening!

Nytt år - nye blogginnlegg! Det er kanskje litt sent å melde når vi har kommet til Mars? Nå vel - det er bedre sent enn aldri. 

// Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for privat sektor //

Å velge en fagforening kan kanskje sammenlignes litt med å velge et medlemskap på et treningssenter. De fleste er gode og vil gi deg det meste du trenger, men det er på ingen måte slik at alle er skreddersydd for ditt behov. Det er ikke noe vits å skulle betale for barnepass, om du er singel student? Er det lurt å velge et billig sted som ikke tilbyr gruppetrening, dersom det er det eneste som har potensiale til å dra deg deg ut av sofaen? Eller i motsatt tilfelle betale mye for et senter som tilbyr gruppetrening når alt du gjør er å løpe på mølla? 

Men vi kan vel uansett være enig i at det er lurt å være medlem av et treningssenter? Om ikke av rent kroppslige årsaker - så i det minste for retten til å skryte. 

Du skjønner tegninga! 

På samme måte burde du tenke nøye gjennom hva som er viktig for deg når nettopp du skal organisere deg i arbeidslivet. Noen organisasjoner er for offentlig ansatte, mens noen er for de i privat sektor. Noen medlemmer er skreddersydd enkelte bransjer, mens andre er mer helhetlige. En fotograf som knuser kameraet sitt, vil for eksempel dra nytte av en organisasjon som kanskje dekker dette. Jeg som mister tenna støtt og stadig - vil kanskje gjøre lurt i å ta med dette i beregningen..! Men husk at jo flere som er organisert - jo bedre blir tilbudene. 

Det er mange der ute som ønsker å tilby sine tjenester, og det kan være forvirrende å skulle velge rett.

Så her har jeg satt sammen en liten 5-punkts liste du kan titte på før du bestemmer deg! 

- Jobber du i privat sektor, eller offentlig sektor?
Dette vil begrense søket ditt med 50%. Uansett vil det alltid være lurt å høre med noen kollegaer om de bruker en fagforening som er skreddersydd for din bransje, og starte i den enden. Dersom du er offentlig ansatt, kan du rett og slett ikke organisere deg i et forbund som er for privat sektor, og vica versa.  

- Samarbeidspartnere og fordeler
En fagforening har som regel en rekke fordeler å tilby sine medlemmer. Dette innebærer gjerne en serie av produkter og tjenester som er inkludert, eller rabattert gjennom medlemskapet. 

Fordeler kan være ting som; billigere forsikring, rabatter på hytter, turer og reiser, strømavtaler, medlemskap på treningssenter, drivstoff-avtaler og mye mye mer.

Gjør du god research her, vil fort medlemskontingenten være spart inn på medlemsfordelene, og vel så det. NB - pass på at du velger en organisasjon som har fordeler du faktisk har bruk for. 

- Partipolitisk avhengig/ uavhengig
Enkelte partier støtter politiske partier, mens andre gjør det ikke. Dette er en ren smakssak - og du må ta stilling til hvorvidt dette er viktig for deg eller ikke. Svaret på om organisasjonen du vurderer å melde deg inn i er partipolitisk avhengig, eller uavhengig, finner du på deres nettsider. 

- Interne programmer og utviklingsmuligheter
Fagforeninger tilbyr ofte kurs og utdanninger, enten gratis, eller rimelig. Det kan være årsstudier, kursing over én eller flere moduler, tilskudd til utdanning og eller egne programmer internt. Dette er flotte tilskudd som gjør at du stiller sterkere, og mer kompetent, i arbeidslivet. Disse tilskuddene kan ha en direkte innvirkning på hvor sterkt du stiller i for eksempel lønnsforhandlinger. 

- Kontingenter og unntak
Det er lurt å sjekke litt priser på medlemskap, og hvilke eventuelle fritak du kan få. Nå vil jeg jo si at det som regel er verdt pengene - og som nevnt over vil fordelene i medlemskapet alene sannsynligvis spare inn summen for deg - men det kan finnes tilfeller hvor du har rett på reduksjon av kontingent, eller fritak. Det er lurt å sjekke om du plikter å betale kontingent om du eksempelvis mister jobben, er student og lignende. 

Nyttig?

Så da håper jeg du har fått noe å tygge på før du nå skal ut og finne deg en fagforening, og at dette kan hjelpe å peke deg i riktig retning. Det er som sagt ikke bare lett - men det er lurt å gjøre god research :) 

Jeg vil avslutte denne saken med noen bilder, og en liten videosnutt, fra Ålesund - og den herlige After Work-samlingen vi hadde der forrige uke! Stor stas med over 100 deltakere på selveste kvinnedagen! Også var det Morten Brandt da. Herre min for en juvel. 

After Work Ålesund


Fra After Work samling på Waterfront Hotel i Ålesund på kvinnedagen, 8 mars, 2018. Over 100 gjester koste seg med mat, noe godt i glasset og et heidundranes show.











 

Mine damer og herrer! Vi er tilbake! Bloggen - sesong 2!!

  • 05.03.2018 kl. 03:19

Sesong 2 av bloggen er her - og den blir bedre enn noengang!! 

Det er lenge siden mine tykke tomler har danset salsa på tastene og produsert ord på denne bloggen! Etter jul har vi brukt litt tid på å finne ut hva som er neste tryllekunst. Jeg tror ikke du blir skuffet! 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Du er vant til å lese om meg som tryner med tenna først i arbeidslivet. Det skal du aldri avskrive at kommer til å skje på nytt.. All erfaring tilsier, og hele den regla der. Men i utgangspunktet blir det fremover langt større variasjon i hva jeg vil servere deg. Og har du ønsker om hva du vil høre, er mitt kommentarfelt alltid åpent. Planen er å nå gi langt flere konkrete tips, hver eneste uke, samlet i én sammenhengende post - istedenfor advokaten svarer - og de to innlegge du er vant til. Overskrifter som "5 tips til..." og "10 ting du aldri må..." burde være noe raskt blir kjent med, og forhåpentligvis også digger! 

Samtidig brygges det på mange spennende prosjekter, både video og tekst - så her er det bare å henge med i svingene. 

Jeg ble så gira at jeg var nødt til å lage en aldri så liten teaser på bloggen - for sesong to. Bare for gøy altså. Ikke forvent for mye. Du kjenner meg ;) 


Intro sesong 2

Før jeg runder av...

På torsdag er det After Work i Ålesund - hvor det blir show og god mat! Er du i området, og tenker deg innom er jeg redd for at vi sees! Jeg gleder meg - og du får som alltid en liten oppdatering uka etter! 

Nå er jeg så glad for å være i gang igjen, og gleder meg så til fortsettelsen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Hold deg i nærheten gjennom våren - det er her det skjer! Og har du ikke fulgt jobbog.blogg på facebook enda - har du jo en gylden mulighet her nå! :D 

Bloggkavalkade og julehilsen til alle trofaste lesere - xoxo -

  • 19.12.2017 kl. 15:12

Et halvt år med blogging er over - og det er tid for å se tilbake på hva vi har gjort! En aldri så liten kavalkade!

//Denne bloggen er, som du vet, skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

40 innlegg er skrevet. 30.000 mennesker har tittet innom. 20 historier er delt, og 20 svar fra advokater, rådgivere, forsikringsselskaper og toppledere er kommet.

 Tilbakemeldingene fra dere har vært enorme! Dere har spurt, engasjert dere og delt. Delt tanker, historier, spørsmål og erfaringer. Vi har fått hjulpet mange av dere, men ikke alle. Vi har dekket temaer som knust mobilskjerm, trakassert på jobb, #metoo, retten til ferie, overtidsbetaling, jobbing uten å få betalt, konkurser, endring av arbeidstider, oppsigelser via sms og ansatte som nektes lunsjpauser, og blir bedt om å ta med seg arbeidet på toalettet.. 

Uansett hvor mye vi har fått delt, diskutert, ryddet i og oppklart - så finnes det fortsatt så uendelig mye rart der ute. Arbeidsgivere som aldri burde harr personalansvar, kontrakter som aldri burde sett dagens lys og sjefer som tafser på de ansatte. Historiene fra dere kommer inn, og vi svarer så godt vi kan - MEN - vi trenger mer. Mer historier. Mer opplevelser. Flere som forteller sin side av saken. Slik at vi kan heve det frem. Gjøre det kjent. Gjøre noe med det! 

Bloggen fremover

Og er det én ting jeg veldig gjerne vil høre fra deg - er det hva du ønsker å se mer av fremover! Eller mindre? Vil du ha de saklige gode sakene, eller liker du når det dras på, og fokuset er mer på underholdning og dramatiske skildringer? Vil du ha mer bilder? Mer video? Mindre tekst? Mer tekst?

Nå har du muligheten til å påvirke bloggen fremover - slik at den blir så bra som overhodet mulig! Jeg gleder meg til å høre fra deg! 

Og mens jeg sitter her på vei til å nyte en aldri så liten medlemsfordel fra Negotia - nemlig hytte på fjellet - vil jeg benytte denne muligheten til å takke deg for at du har fulgt med dette første halvåret av denne bloggens liv. Jeg håper du fortsetter å lese også etter jul, og at du i mellomtiden får en fantastisk julefeiring, og et riktig godt nyttår! 

Mens du lar ribbefettet synke, eller venter på at fåresmaken skal forsvinne fra rapene dine - er det jo en ypperlig mulighet til å gi seg selv en liten førjulsgave! Hva med å starte det nye året som organisert? Vite at du har noen i ryggen til enhver tid? Mer info finner du selvsagt på negotia.no! :) 

 

Jeg ønsker deg en hjertelig god jul, og et strålende nyttår! Vi sees på nyåret for nye sprell og ablegøyer =) 

 

Hva gjør du om jobben går konkurs?? Advokaten svarer

  • 14.12.2017 kl. 20:25

På mandag skrev jeg om at jeg ble sagt opp grunnet konkurs...! I dag har advokat Einar i Negotia svart meg! 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Har du ikke lest innlegget enda, kan du titte HER.

Kort sagt ble jeg ringt av en advokat, som fortalte meg at arbeidsplassen min er konkurs, og at jeg med det var sagt opp med umiddelbar virkning...! Jeg spurte Negotia om råd - og advokat Einar Kismul var rask på pletten med et svar!! Takk Einar - dette var gull verdt! 

Hei André,

Kjipt å høre at mørke skyer henger tungt over deg/Sunnmøre. Men selv om jobben er tapt er ikke alt håp ute. La oss dele inn problemstillingene etter tema, da er det lettere å få oversikt:

Den mystiske bobestyreren:
Jeg skjønner at en uanmeldt tlf.-samtale fra en advokat kan oppleves skremmende, men advokaten har faktisk plikt til å hjelpe deg (og hjelpen er gratis). Advokaten har fått tildelt mandat fra tingretten til å gjennomføre bobehandlingen på en korrekt og god måte for alle som berøres av konkursen.
Hvis bobestyrer stiller deg spørsmål og du er usikker på hva du skal svare, så vær helt ærlig og svar at du er usikker, bobestyrer er ikke ute etter "å ta deg". Dette samme gjelder spørsmål fra bobestyrer om sjefen din. Selv om sjefen er hyggelig, er man pålagt å samarbeide med bobestyrer, motarbeidelse (for eksempel det å bistå sjefen til å unndra midler fra bobehandlingen) er straffbart(!).

Lønnsgaranti ved konkurs:
I Norge har vi en statlig lønnsgarantiordning. Lønnsgarantien skal sikre at du som arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag (for eksempel pensjon) som du har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. NAV Lønnsgaranti er en spesialenhet i NAV, men i praksis er det bobestyreren som administrerer lønnsgarantikravene. Vær obs på at den statlige lønnsgarantien har enkelte begrensninger, for eksempel at lønnskravet ikke kan være for gammelt eller for stort, du vil for eksempel ikke få dekket et lønnskrav som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er pr. dags dato 93 634 kr).

Du kan også melde inn krav i konkursboet som faller utenfor lønnsgaranti-ordningen, problemet er at man får som regel kun dekket en brøkdel (mange ganger ingenting) av kravet. Dette til tross for at de fleste typer lønnskrav har høy prioritet i bobehandlingen.

Det viktigste er at du melder inn kravet så snart som mulig. Venter du for lenge etter at bedriften er slått konkurs, vil du tape et eventuelt berettiget krav om utbetaling av lønn. Siste frist for å melde inn krav er seks måneder etter konkursåpningen (dette under forutsetning om at bobehandlingen er avsluttet).

Kort sagt bør man altså ikke være særlig tålmodig hvis arbeidsgiver helt eller delvis unnlater å utbetale lønn i dårligere tider, worst case scenario er at hele eller deler av kravet kan gå tapt pga. foreldelse eller at lønnskravet overstiger lønnsgaranti-ordningens beløpsgrenser.

Dine personlige ting som ligger på kontoret:
Dine ting forblir dine selv om arbeidsgiveren din går konkurs, konkursboet overtar ikke eiendomsretten til tingene dine. Hvis kontoret er stengt, ta kontakt med bobestyrer og så blir dere enige om et tidspunkt hvor du kan hente tingene dine (for øvrig er det ikke nødvendigvis slik at arbeidsstedet stenger med en gang bedriften blir slått konkurs).

Nyttige linker:

NAVs nettside om lønnsgarantiordningen:
- https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/lonnsgarant
iordningen/l%C3%B8nnsgarantiordningen-- 805331777#chapter-1
 

Konkursrådets nettside:
- http://www.konkursradet.no/

Etter at arbeidsforholdet er avsluttet:
Jeg anbefaler deg å søke dagpenger hos NAV (dette forutsetter at du oppfyller kravene til dagpenger). I tillegg anbefaler jeg deg å ta kontakt med din fagforening Negotia, de tilbyr blant annet bistand til skriving av CV og jobbsøknader. I tillegg trenger du ikke betale kontingent til Negotia i perioden du er arbeidsledig.

Jeg ønsker deg lykke til med inndrivelse av lønnskrav og jobbsøking.

Vh,
Einar Kismul
Advokat - Negotia

Mye nyttig!!!

Einar - her var det mye gull!! Tusen hjertelig takk for utfyllende svar! Jeg ser at det er mange veier å gå, og at alt kanskje ikke er tapt her likevel! Ærlighet varer lengst - roger that! :D 

Har du også vært borti følgende? Da er det bare å følge rådene over, og ta kontakt med NAV, fagorganisasjonen din eller advokaten som har kontaktet deg! - Her er det mange som står klare til å hjelpe!! Og det er jo tross alt en ganske herlig følelse?? Det er fantastisk å kunne få hjelp - når man trenger det som mest :D 

Jeg håper dette hjalp - og at deler, dersom du kjenner noen som er berørt av dette og ikke er det selv!  Til neste gang ønsker jeg deg en riktig flott kveld, og en fantastisk helg!! Nå er det snart jul - og det er det bare å nyte :D 

Takk for meg - for denne gang! Vi sees igjen snart! 

-xoxo-

Oppsagt grunnet KONKURS??!!!! Hva nå????

  • 11.12.2017 kl. 01:39

 

"Jeg ringer med din oppsigelse. Jobben din er gått konkurs"

Det var ca sånn samtalen startet. Jeg satt i kantina med trynet fullt av salatdressing og en hekto salatsøl i fanget når advokaten ringte. 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Høsten har vært lang og tøff, men den har båret frukter. Deltidsjobb landet, og pengeflyt inn på kontoen. Sykt kult. Så lenge det varte. Telefonen fra advokatkontoret kom som lyn i fra så klar himmel det kan bli på Sunnmøre. Jeg trodde sjappa gikk bra, og at vi endelig hadde stålkontroll på det meste. Det var visst noen mørke skyer i horisonten som ulmet. Og alle som har tilbrakt mer enn 14 minutter på vestlandet vet at klar himmel kan byttes med blytunge regnskyer på et øyeblikk her borte. 

"Det er min plikt å informere deg, som ansatt i Firma X, at foretaket er slått konkurs og at dette er å regne som din oppsigelse. NAV kan være behjelpelig med lønnsgarantidekning. Vi sender deg noen skjemaer pr post. Hva er adressen din?"

Det tok litt tid før det hadde sunket inn. Så pr i dag har jeg ikke lenger noen jobb? Hva med lønn fremover? Hva med lønna jeg skal ha utbetalt nå i desember? Halv skatt som jeg hadde gledet meg til? Hva med alt utstyret inne på jobben? Noe av det er jo mitt. Konkursbo stenges jo gjerne av, og man nektes tilgang? Jeg hadde noen personlige eiendeler stående - er de tapt? Trenger jeg å bevise at det er mitt på noen måte? Hvordan gjør jeg eventuelt det?

Jeg har ikke mottatt lønnsslipp for lønn siden jeg begynte, og nå skal jeg liksom sende inn masse greier til NAV. 

Advokaten begynte å spørre masse spørsmål rundt hva jeg har gjort, og når. Vi har jobbet veldig fleksibelt, og det er vanskelig å huske akkurat hva som er gjort når - og plutselig blir jeg livredd for å svare noe feil, som enten går utover sjefen min, eller meg....! Hva burde jeg si når jeg ikke er 100% sikker? Virker det ikke mistenkelig å si "jeg husker ikke"?.

Negotia - nå trenger jeg deres hjelp her..! Hva gjør jeg nå?

Det er krise å miste denne jobben.. Er det noe jeg kan gjøre for å dekke meg frem til jeg eventuelt får meg ny jobb? Dette har jeg virkelig ikke råd til...Husleia for desember står i fare. Det samme gjelder for januar. Og februar. Mars... Ja. Dere skjønner greia! 

Uorganisert arbeidskraft? Arbeidsgiver svarer!

  • 08.12.2017 kl. 01:49

Denne uken henter vi inn næringslivet for å svare på forrige innlegg - og svaret overrasker meg stort! 

I denne ukens advokaten svarer - har vi rett og slett snudd det meste på hodet, og invitert en hedersgjest til å svare på forrige innlegg! Har du enda ikke lest UORGANISERT ARBEIDSKRAFT - DEN PERFEKTE SLAVE OG OFFER? kan du seff lese her! 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor. 

Det er denne uken Anders Horni Gløersen som tar seg bryet å svare meg på forrige innlegg. Jeg spurte rett ut, om det å være organisert kunne ødelegge mulighetene mine for å få jobb? Arbeidsgivere vet kanskje at jeg ved å være organisert fort kan bli en bråkemaker, om de forsøker å ta snarveier. Som de jo ofte gjør.... *Sinnssmiley*.

Svaret fra Anders både overrasker og imponerer meg. Du kan jo ta en titt selv! 

Hei Andrè,

 

Leste innlegget ditt og skjønner at du har en del opplevelser med arbeidsgivere som ikke har vært bra. Det synes jeg er synd, i alle fall om du og andre arbeidstakere har en generell oppfatning at arbeidsgivere stort sett kun er ute etter egen vinning, og ikke de ansattes ve og vel. For slik er ikke min opplevelse i arbeidslivet. Nå skal det riktig nok sies at jeg stort sett har vært ansatt i «ledelsen» etter at jeg ble ferdig med utdannelsen, dvs ikke vært en av gutta på gulvet, med de utfordringer jeg forstår det kan være i forhold til rettigheter, muligheter og trivsel.

Det betyr kanskje at jeg ikke ser, eller kjenner til den virkelighet du beskriver, men jeg drister meg allikevel til å si at alle bedrifter jeg har jobbet for, har hatt et positivt syn på, og et positivt ønske om å samarbeid med de ansattes representanter og deres fagforeninger.

La meg forklare hvorfor:

For det første er arbeidsmiljøloven skrudd sammen slik at den åpner for en del positive unntagelser/utvidelser av rettigheter for begge parter dersom man har en tariffavtale. Det betyr i praksis at man for eksempel kan forhandle med tillitsvalgte om muligheten til å jobbe natt, om bedriftens behov tilsier det (for eksempel om det er mye å gjøre i en bestemt periode). Selvsagt etter tariffbestemte satser, og med mulighet for unntagelse for de som har særlig vektige sosiale grunner til å ikke jobbe såpass ubekvemt. Dette ble blant annet forhandlet fram med tillitsvalgte da jeg var med på åpningen av et av Norges største varehus for en del år siden. Effekten var at vi fikk gjort unna en del kritisk arbeid, noe som var uvurderlig ifb med åpningen. Og selvsagt fikk de ansatte godt betalt, vel fortjent.

For det andre tenker jeg at et åpent og godt forhold med tillitsvalgte kan ta bort en del mistenksomhet begge veier, og gjøre at både ledelsen og de ansatte får en dypere forståelse for hva som rører seg i bedriften. Da jeg begynte som varehussjef i en større handelsbedrift, fikk jeg av tillitsvalgte høre at ledelsen mente ditt, og ledelsen gjorde datt. Jeg spurte hvem ledelsen var, og det var visst nok meg, men jeg mente jo ikke, eller gjorde jo ikke noe av dette. Løsningen var å snakke sammen, involvere tillitsvalgte, og se på hva som måtte gjøres for å bedre klima internt. Og stille krav til hverandre - både ansatte og ledere har et felles ansvar for godt samarbeidsmiljø, arbeidsmiljø og endringsmiljø. For det er nettopp når det må skje endringer at godt samarbeid med fagforeninger kommer godt med. Skal bedriften spare penger, eller restruktureres, ja da vil en drøfting med tillitsvalgte kunne være avgjørende for den tilslutt valgte løsningen. Det er med andre ord ikke en kamp mellom to fiender, men en mulighet for involvering og belysning av flere sider, før en nødvendig beslutning skal fattes.

 

Rosenrødt? Ja kanskje, men etter å ha jobbet i flere store selskaper, ser jeg at det er når dialogen og drøftingene flyter, og begge parter forstår sin rolle og påvirkningsmulighet, at verdier skapes som ofte overgår den første udrøftede løsningen. Og så vil det selvsagt være slik at man ikke alltid er enig, og bedriften velger å bruke styringsretten, og man ender i konflikt. Men selv da er det å forholde seg til en profesjonell part som en fagforening en fordel. Kanskje ender det i en drøfting om ansettelsesforhold, hvor bedriften ønsker å avslutte dette.

Da er det faktisk greit å drøfte på en saklig måte grunnlaget for beslutningen, og tenke seg grundig om før man fatter en ofte vanskelig beslutning både for bedriften, og ikke minst den ansatte man sitter overfor.

Så konklusjon: Jeg skjønner at mange er redde for å organisere seg, og at det finnes mange historier om kyniske arbeidsgivere som ikke ønsker tariffavtale m.m., men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Mange arbeidsgivere ser fordelen av godt samarbeide, og ser at det kan være en fordel for driften og bedriften. Så mitt beste råd er: Meld dere inn, engasjer dere, kjenn deres rettigheter, og inngå positivt samarbeid med ledelsen. Så kan store ting skje ;-)
 

Anders Horni Gløersen, HR Direktør, Neumann Bygg AS

Så sier det seg kanskje litt selv hvorfor noen er store, og noen er små

Takk for svar Anders - det var godt å høre for oss som kanskje er litt stressa for at arbeidsgiver går amok, dersom de finner ut at vi er organisert! 

------------------
NB! NB! 

Hemmelighetsstemplet informasjon følger; 

Det er viktig å påpeke at man fint kan være hemmelig medlem - der arbeidsgiver ikke får vite at man er organisert. Man er da ikke med i noen klubb, men har likefullt krav på alt av juridisk hjelp og bistand :) Kjekt å vite? :D 
-------------------

Anders jobber som HR Direktør i Neumann. Hørt om de? De har ca 350 ansatte og tjente ca 1,4 milliarder NOK i fjor. Overskuddet var småpent, med 44 millioner. Overskudd der altså. 

En gang hørte jeg at det er ca 10x så dyrt å ansette en ny, som å holde på en som allerede er ansatt, og kjenner firmaet. Jeg har møtt mye ræva folk, og opplevd mye rart. Fellesnevneren er at firmaene ofte er relativt små. Men så er det kanskje ikke tilfeldig at Neumann lykkes? Jeg mistenker at de største firmaene gjør noe riktig. De evnre å holde på de ansatte. De får vokse seg store og fete. For folk slutter ikke. De blir hørt. Og respektert. 

Kudos til deg Anders, for et fantastisk inspirerende svar!! Kudos til jobben dere tydeligvis gjør for å inkludere ansatte i bedriften, og lytte til deres tanker, ønsker og behov! 

Et eksempel til etterfølgelse - virkelig! Så var heldigvis ikke uorganisert arbeidskraft den perfekte slave læll! Det liker vi :D 


Og kanskje ikke hemmelig medlem så viktig, heller? 

 

HUSK å følge oss på Facebook! :D Der legger vi stadig ut nye innlegg, relevante artikler, konkurranser, memes og mer! Fant du dette innlegget interessant? La meg gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under, og del gjerne innlegget med de du tenker på, når du leser dette! 

Til neste gang - riktig god helg - og en ypperlig førjulsfredag til deg og dine!! 

Uorganisert arbeidskraft - den perfekte slave og offer?

  • 04.12.2017 kl. 02:42

 

Jeg har tatt slag etter slag i arbeidslivet. Som en ung mann uten peiling på mine rettigheter, har jeg bøyd meg høflig over, i en årrekke.

Når jeg nå har en fagforening i ryggen, er jeg redd enkelte arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen på å ansette meg.

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Det er lett å hakke på de som er mindre enn seg. Særlig når du ikke trenger å bekymre deg for at de tar igjen. Det blir det perfekte offer. De som bare tar imot, og aldri tar igjen.

En ting jeg har tenkt litt på etter at jeg meldte meg inn i Negotia - er at jeg er redd for at arbeidsgivere nå ser meg som en trussel. Nå får jeg hjelp av advokater dersom noen skulle finne på å kødde. Jeg har opplevd en historie der en organisert kollega systematisk ble unngått i forfremmelsesprosesser. Han ble sett på som fienden, som jobbet mot firmaets beste.

I en verden der alt handler om overskudd og bunnlinje er det kanskje ikke plass til sånne. Sånne som krever. Overtidsbetalt. Feriepenger. Fridager. Kompensasjoner.

Kanskje koster de mer enn de smaker. Farlige ansatte. Ansatte som vet hva de har krav på, og ikke nøler med å koble inn et større apparat om nødvendig. Som f eks en... Hmm... Ja... La oss si.... Fagforening?

Nå er navnet mitt der ute pga av denne bloggen. Det er liten tvil om at jeg nå er organisert. Det skal ikke mange sekunder til på google før navnet mitt dukker opp og assosieres med fagforening, organisert, vanskelig å ha med å gjøre. Det ligger en rekke konkrete eksempler på hva jeg aldri kommer til å finne meg i på nytt. Det er klart at for stort sett alle andre, er det jo bare å holde kjeft om at de er organisert. Men hva om det kommer frem?

Hvordan kan vi selge inn det å være den som potensielt gjør det vanskelig for arbeidsgiver å bli kvitt en? Snyte de for noen hundrelapper i overtidsbetaling? Som skriker ut om de ikke får ferie?

Ingen vil ansette en bråkebøtte. Kanskje vil ikke folk ansette en som vet hva de har krav på heller? Sånne vanskelige folk.

Sånne som tar igjen.

Driti deg ut på julebord? Advokaten svarer!

  • 01.12.2017 kl. 03:17

I denne ukens utgave av Advokaten svarer -  flyr det følelser i alle retninger, og pekefingeren er oppe. Og det er et av de beste svarene vi har fått her på bloggen

Man har selvsagt ikke lyst til å være en del av #metoo. Men dersom man faktisk har driti seg ut - Hva er da rett å gjøre? Og hvis man har blitt krenket - hva er da rett å gjøre? Negotia så innlegget mitt, og denne uken var det rådgiver, Mona, som kom med et svar. 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Jeg skrev om følelsen av å våkne opp dagen derpå - og erindre at du gjorde en hel del crap kvelden før. Snakket med de rette folka - men om de feil tinga. Eller de rette tinga - til de feil folka. Grafsa du litt på noen, kanskje? Det er ikke sikkert det er like kult i dag, som det var i går - med 100 øl innabords. 

Hei André, 

Det er bare en ting å gjøre hvis du har gjort noe i påvirket tilstand som du angrer på. En kollega føler seg krenket, trakassert eller kådd på.
Tenk deg godt om, gå tilbake til hva foreldrene dine, læreren din, besteforeldre eller andre voksen personer lærte deg da du hadde gjort noe dumt som barn eller ungdom.

Du ba om unnskyldning. Uforbeholdent.

Mitt råd til deg: be om unnskyldning - lytt til hva den andre parten har å si. Du argumenterer ikke. Du skylder ikke på noe eller noen. «Fylla har skylda» kommer til å være som bensin på bålet. Du bare lytter. Da får du en ærlig subjektiv versjon av din kollegas opplevelse. Episoden tar du ansvar for - helt og holdent.

Engangshendelse? Alle kan drite seg ut.

Har dette skjedd flere ganger har du et problem!

Og du - tenk på om du skal kjøre bil neste gang du er på arrangement på jobben med alkoholservering , hvis du ikke klarer å begrense deg.

Spør din kollega hva som skal til for å gjenopprette et ok forhold. Du kan bli tilgitt, men episoden glemmes ikke. Du kan oppleve at vedkommende er blitt redd for deg. Det kan ende med sykemelding. Din kollega kan ta saken opp formelt vi nærmeste leder/HR/Verneombud eller tillitsvalgt. Det skrives protokoll som legges i mappen din.

Du kan få en advarsel. Da bør du ta kontakt med Negotia. Les deg opp om advarsler på Compendia personal (medlemsfordel) og konsekvenser av disse.

Er episoden svært krenkende kan du bli sagt opp eller få avskjed (gå på dagen).
Og ikke minst - hvis din kollega har anmeldt deg - da snakker vi avhør av politiet og en mulig straffesak.

Julebord er ikke for amatører og moralen er - Ja den skjønner du!


Mona


Mona Hermansen - Rådgiver, Negotia

 

Enough said

Det er vel egentlig ikke så mye å tilføye her, er det det? Beskjeden er så enkel som den er genial. Bruk hodet. Glem stoltheten. Vær ærlig. Og ydmyk.

Det vil alltid lønne seg å ta tyren ved hornene. Takk Mona. Og god julebordssesong alle der ute! Ta vare på hverandre :)

 

#metoo - julebordsesongen er i gang for fullt!

  • 27.11.2017 kl. 02:54

Det er tiden på året da slips blir hatt, bord blir dansegulv og medarbeidersamtalen skal tas i baren. Jaktmarkene er offisielt åpnet.

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor

Jeg skal ikke stå her og påstå at jeg aldri har drukket for mye på et julebord. Forhåpentligvis er ikke de aller verste feilene begått - men så vet jeg jo heller ikke nødvendigvis hva en sleivete kommentar kan ha betydd for en kollega. 

Du kjenner følelsen - du våkner med trynet i en pøl av kebabsås, og med skjorta på. Ikke fordi du elsker å sove med skjorte, men fordi det trange slipset gjorde det umulig å få den av. Telefonen lever sitt eget liv borti hjørnet, vibrerer og danser rundt. En hel verden ønsker tilsynelatende å få tak i deg. Sannsynligvis for å håne deg for gårsdagens mange episoder. Du husker ikke i detalj, men erindrer minst én seriøs-prat med sjefen, to danser med hu søte på kundesenteret, og muligens ett klapps på noens rumpe. Det er mulig du husker feil, men det var nok faktisk på rumpa til han Tore på økonomi. Og ment som en spøk.. Spørsmålet er om han syns det var like hysterisk som deg..? 

Leste du denne? Trakassert på jobb! Burde jeg sagt i fra?


Når alt er lov

For det er jo det som er problemet med grisefyll og jobb. Endelig skal man slå seg løs med folk man omgås med hver eneste dag. Folk man kanskje har et spesielt godt øye til? Og selv om alle signaler på jobb er koselig, og flørtete, er det ikke noe mer enn det. Og det er lov. Men når ekteskapet havner i fare, fordi man blir med en kollega hjem, sveiseblind og tura på Jägermeister og Aquavit - da kan vi kanskje være enige om at det har gått for langt?

Les om Julebordet som gikk over alle støvleskaft!

#metoo

I disse dager farer #metoo-kampanjen gjennom sosiale medier som løpeild, og setter fokus på kvinners rettigheter. Det er mye drit der ute - også på edru-dager. Men dessverre blir nok ofte dette forsterket når man kaster innpå med shotter og annet gøy. Selv har jeg en rekke bekjente som har blitt utsatt for ugreie ting på jobbrelaterte tilstelninger - og julebord er en gjenganger. 

Og nå er sesongen i gang for fullt. Det er bare én ting vi kan gjøre mine kjære venner, og det er å passe på hverandre. Si i fra når ting synlig går for langt. Snakk med hverandre om man opplever noe. 

Men hva om ulykken først er skjedd?

Ja.. Hva er egentlig det riktige å gjøre? Hvordan går man frem? Dette kan jo være folk man er glad i, og liker til vanlig. Hvordan sier man i fra? Hva må man tenke på? På mandag skal man atter en gang dele møterom under budsjettmøtet.... 

Og hva om det var meg som hadde gjort noen urett? Si at eksempelet jeg skisserer i starten av dette innlegget faktisk skjer, og at et av minnene er at jeg har gjort noe mot en kvinnelig kollega? At jeg vet at det gikk for langt. Hva burde jeg gjøre i en sånn situasjon? Hvem tar jeg det opp med, og hvordan? Er det andre enn de involverte som burde være med?

For dette kommer til å være tilfellet for mange ila de neste ukene. Noen vil ha blitt krenket. Noen vil ha krenket. 

Det er fint å vite hva man skal gjøre, dersom slipset blir for trangt. 

 

Nektet lunsj og toalettbesøk - Advokaten svarer!

  • 24.11.2017 kl. 05:10

Fredag på bloggen betyr bare én ting -> Advokaten svarer! 

Og denne uken er det rådgiver i Negotia - Kathrine Fosnes Olsen som svarer vår rådville leser fra forrige uke!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor! 

Har du ikke sjekket hva forrige innlegg handlet om, anbefaler jeg deg å titte på det, før du leser videre :) Innlegget finner du under ;) 

Kan sjefen nekte meg lunsjpause og toalettbesøk?????

Og ja - du kan trygt si at jeg hadde mine anelser om at det som ble skrevet om, ikke var heeeeelt greit ;) Det som var interessant, var å se hvor gærent det faktisk stod til..! Og her har Kathrine vært ganske tydelig - og sånn jeg ser det, har leseren vår en svært sterk sak. 

Det Kathrine skriver, som er verdt å bite seg merke i, er derimot at en må ha vært medlem i tre måneder, før man teknisk sett kan be om full juridisk bistand. Man kan ikke forsikre telefonen etter at man har kastet, og knust den i TVen til kompisen, fordi United tapte mot Huddersfield - MEN - alt er ikke bare svart hvitt - det er fortsatt hjelp å få! :D 

Les selv hva Kathrine svarer - så ser du selv tydelig fordelene man ville oppnådd ved å være organisert i dette tilfellet! 

Hei.

Her var det mange problemstillinger. Noen av disse kan jeg dessverre ikke gi et helt konkret svar på siden jeg ikke har fullstendig oversikt over faktum i sakene. Jeg kan imidlertid gi deg noen generelle betraktninger og håper det gir deg noen svar.


Når det gjelder arbeidstid er dette i utgangspunktet regulert i arbeidsmiljøloven. I loven fremgår det at alminnelig arbeidstid ikke må overstige 40 timer i løpet av sju dager og 9 timer i løpet av 24 timer.

For å kunne kreve kortere alminnelig arbeidstid kreves det en tariffavtale. De fleste arbeidsplasser i dag bruker 37, 5 timer i uken og 7, 5 timer per dag som alminnelig daglig arbeidstid. Minner om at arbeidstiden din skal fremgå av din arbeidsavtale, her kan dere ha avtalt kortere dager.
Jobber du hver tredje søndag har du krav på kortere arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven. Har dere ikke søndagsarbeid eller har arbeid på natt vil dere nok ikke ha krav på kortere arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Har dere tariffavtale ved virksomheten kunne dere hatt krav på kortere arbeidstid også for skiftarbeid som ikke drives hverken om natten eller på søndag. Dette krever en helt konkret vurdering i hver enkelt sak da det må ses på belastningen av ordningen over en lengre tidsperiode.

Som medlem av Negotia kan man få bistand i slike saker.

Når det gjelder pauser er dette også regulert i arbeidsmiljøloven. Her står det at arbeidstaker skal ha minst en halv time pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom den daglige arbeidstid er minst 8 timer skal pausene til sammen være minst en halv time. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. For at det skal være snakk om pause etter lovens forstand må den i tilstrekkelig grad ivareta arbeidstakernes behov for å hvile og spise. Slik det fremstår at dere jobber i pausen høres det ikke ut som om dere har mulighet til hverken å hvile eller å spise og pausen oppfyller derfor ikke
lovens krav og bør derfor endres.

I forhold til toalettpauser er ikke dette noe som er regulert i lov, men det fremstår som åpenbart urimelig å nekte ansatte å gå på toalettet. Har dere tariffavtale kan dere kreve å få en tillitsvalgt som kan ta opp slike saker på vegne av alle arbeidstakerne. Finner man ikke en løsning lokalt kan Negotia sentralt bidra i å løse slike konflikter.

For å kunne få tatt tak i de utfordringene dere står ovenfor vil det nok være en fordel om dere hadde fått på plass en tariffavtale som vil regulerer en del av de utfordringene du tar opp og som samtidig gir dere rett til påvirkning på hvordan dere skal ha det på arbeidsplassen. For å få på plass en tariffavtale er det viktig at så mange som mulig melder seg inn i en organisasjon som kan tilby dere tariffavtale.

Negotia har flere tariffavtaler som kan passe for dere.

Husk at de aller fleste forbund har karantenetid. Det betyr at man ikke kan melde seg inn i et forbund når man har en konflikt/sak på gang og få fulle rettigheter til juridisk hjelp med denne. Vi kan sammenligne det med en forsikring - man kan ikke forsikre huset sitt når det har begynt å brenne, forsikre bilen når den er stjålet eller forsikre reisen når den er over - du skjønner tegningen ;) Negotia har en karantene på 3 måneder før man som medlem oppnår fulle juridiske rettigheter, men denne er ikke til hinder for at vi kan kreve tariffavtale, og dermed velge tillitsvalgt, fra første dag dere melder dere inn. Tillitsvalgte kan representere dere lokalt i saker som angår dere.

Man kan i Negotia selvfølgelig ringe direkte til advokater og rådgivere og be om råd, men man får altså ikke fulle juridiske rettigheter før etter tre måneder. Ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe dere å få på plass en tariffavtale som gir klare spilleregler på arbeidsplassen.

Tariffavtalen gir deg rett til bedre betingelser enn hva lovverket generelt tilbyr.
Les om TARIFFAVTALER her: https://www.negotia.no/tariffavtaler

Så må jeg bare få si til deg, Andrè, at det er godt å se at du løfter viktige temaer på bloggen din. Vi i Negotia VET at der skjer mye rart der ute, og vi håper så mange som mulig vil se nytten av å være organisert - helst før det begynner å «brenne» !

Med vennlig hilsen
Kathrine Fosnes Olsen
*******************
Rådgiver
NEGOTIA - Et YS-forbund

Ah jeg ELSKER dette!

Hæ? Hva babler du om, spør du? Jo - nå skal du høre! Jeg elsker å kunne hjelpe dere som leser trofast, kommenterer, og følger med på denne bloggen! Det er jo nettopp dere den er til for!! Et sted hvor dere kan lufte tanker, spørsmål og caser, og la de som kan dette aller best, gi ordentlige svar. 

Tusen takk Kathrine, for et ordentlig utfyllende og bra svar! 

Jeg håper dette innlegg når hjem til de som måtte i være i lignende situasjon, og kan være til hjelp. Husk at det alltid er lov å spørre. Ta en telefon, send en mail, eller hør her via bloggen :) Kjenner du noen som burde lese denne? Del gjerne på Facebook - så når vi enda fler. 

Husk å like siden, om du ikke har gjort det allerede, og følg med videre - for et rykende ferskt innlegg på mandag! 

Håper vi sees da! I mellomtiden ønsker jeg deg en riiiiiiktig god helg - og en fantastisk Black Friday!! 

 

Kan sjefen nekte meg lunsjpause og toalettbesøk?????

  • 20.11.2017 kl. 02:54

Magen skriker etter mat. Energinivået stuper. Sjefen nekter deg likevel å spise lunsj. Innafor?

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor

Etter spørrerunden vi hadde på bloggen forrige uke, kom det også inn en historie fra en leser. En historie som gjorde meg så provosert, at jeg ville lage et eget innlegg om det. For det er dessverre sånn - at urett skjer overalt, med hvem som helst. Og dersom vi kan hjelpe her på bloggen, er det jo ingenting i hele verden som er bedre enn det?? 

Okei - historien går som følger! En arbeidsgiver nekter å gi tid til lunsj for sine ansatte. Det er et kundesenter, med ganske heftig turnusjobbing. En uke med dagvakt, en uke med kveldsvakt, en uke med nattevakt og en uke med grytidligvakt. Totalt er arbeidstiden tilsvarende 100%, med litt annen ordning nattevaktsuka. Se under for nøyaktig oversikt, om det er av interesse! 

En periode på 6 uker ser sånn her ut: 

Uke 1 - 06:15-14:15 mandag-fredag (37,5t uka MEN av og til blir dette da 40t uka på de ukene de ikke kan avvikle lunsj)

Uke 2 - 14:15-22:15 mandag-fredag. (37,5t uka MEN de får ikke avviket lunsj eller pause så de jobber 40t)

Uke 3 - 22:00-06:30 - 4 netter; natt til tirsdag, natt til onsdag, natt til torsdag og natt til fredag) - dette blir 32t MEN 34t siden de ikke får avviklet lunsj.

Uke 4 - Tirsdag: 09:15-14:15, onsdag-fredag 06:15-14:15, lørdag: 06:00-16:00. (Lørdagene får de ikke avviklet lunsj eller noen form for pause, de får heller ikke overtid. (Dette blir 37t uka men her igjen så er det ikke alltid de kan avvikle lunsj)

Uke 5 - 14:15-22:15 mandag - fredag (37,5t uka MEN de får ikke avviklet lunsj så da jobber de 40t)

Uke 6 - Samme som uke 3.

Det er mange som mener at de jobber altfor mye i en 3 skiftsordning, og at de burde hatt en friuke eller flere fridager. Vi mener å ha lest et sted at man gjennomsnittlig i en periode over 8 uker ikke jobber mer enn gjennomsnittlig 35t. 


Og ikke nok med det..!!

Sjefen ga heller ikke ekstra lønn for timene som blir brukt på arbeid, istedenfor lunsj. En halvtime om dagen virker kanskje ikke så voldsomt - men om vi summerer det opp, er det snakk om 2,5t pr uke. 10t pr mnd. Si at lønna ligger på 200,- i timen, så utgjør dette 2.000,- i måneden, eller 24.000,- i året - før skatt!! Det er 120 ubetalte arbeidstimer i løpet av året. Det er 3 uker, og en dag det. Uten lønn. 3 uker i året - uten lønn..... 

Det er en ganske heftig sum når vi legger det sammen. 

Heldigvis forteller hun meg at de nettopp har fått på plass en avtale om dette nå nylig, så de får betalt for den ekstra halvtimen etter å ha kranglet og diskutert med sjefen over en periode. Men de får ikke dette godskrevet når de har ferie - da får de betalt for vanlig 7,5 timers dager. 

Jeg leser mailen fra vår kjære leser, og føler så ekstremt på desperasjonen.. Det er ikke bare at man ikke får slappet av en halvtime midt på dagen, når man er sliten i hodet - men det er grunn til at man ikke får tatt lunsj. Det er for mye kø på telefonen. Hun forteller videre i mailen at de ofte ikke kan gå på toalettet når de må det heller, da det ikke er "tid". Køen på linja må prioriteres. Evnt må man ta med seg jobben på do. Svare på chat derfra. Telefon. Mail. 


Uholdbart av flere grunner

Alt på grunn av en arbeidsgiver, så desperat etter grønne tall på bunnlinja, at man ikke ansetter nok ansatte, til å ta unna arbeidsoppgavene på den tildelte tiden. Jeg kjenner jeg blir så forbanna - for jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.. Jeg har opplevd akkurat det samme selv - og det er den mest effektive måten å drepe ethvert hint av arbeidsglede. For min del - virker dette helt totalt uholdbart! 

Jeg vet ikke om arbeidsmiljøloven sier noe om dette? Jeg vet ikke hva hun har krav på i denne situasjonen? Jeg vet rett og slett ikke. 

Dessverre er de nok ikke alene om dette. Jeg mistenker at dette er noe som forekommer i mange yrker, og ulike bransjer. Dårlig struktur, av dårlige ledere. 

Kjenner du noen som er i denne situasjonen? Noen som jobber mer enn avtalt, uten å få betalt? Som ikke får gå på toalettet, eller spise i løpet av en arbeidsdag? Da vil jeg høre fra deg i kommentarfeltet under! 

Det er sammen vi kan si i fra, og gjøre en forskjell. Skape endring. 

Ai, ai, ai...! 

Så får vi se, hva advokatene sier til dette,  og om det er noen løsning i sikte! :) 

Svaret får du her - på fredag - som vanlig! I mellomtiden er dette en fantastisk mulighet for deg til å like siden til jobbog.blogg på Facebook! Det gjør du ved å trykke på bildet under :D 

André Askeland

Som snart 28 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no