Kan de bare endre arbeidstiden min?

  • 28.08.2017 kl. 14:32

Det vil jo ingen ende ta...! Denne gangen var det arbeidstiden min det gikk utover!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.

- Det er supert det André! Jeg tror dere blir en god match!
- Ja, jeg tror dette blir bra. Også så fantastisk at vi kunne fikse full jobb på så kort varsel! Jeg gleder meg

Og med det var det stort sett gjort. 

3 mnd ansettelse, 8-16. 100% stilling, via vikarbyrå. Så var håpet å gå over til fast ansettelse etter det. Akkurat slik ble det ikke.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om jobben jeg fikk jobb gjennom bemanningsbyrå, som endte med forlenget prøvetid på én mnd, og en tidsbestemt kontrakt i etterkant på kun 6 mnd. Det kunne jeg ikke være med på, så jeg sluttet. 

Det innlegget kan du lese HER.

Problemene startet likevel lenge før jeg bestemte meg for å slutte. Problemene startet allerede rett etter prøvetiden. I kundesenterbransjen er det tydelig hva som styrer. Hvor mange konsulenter som sitter på telefon, og hvor mange telefoner som kommer inn. Det beste for bedriften er at det er kø på linja. Slik at når man legger på, kommer det umiddelbart ny telefon inn. Dødtid = ingen penger. 

Det var dette som skjedde. 

Flommen av telefoner var mindre enn da jeg begynte. Vi skulle skrive kontrakt for fast ansettelse videre. 

Det hadde ikke en gang falt meg inn, at kontrakten jeg skulle inn på skulle variere noe så vanvittig fra den innledende kontrakten fra bemanningsbyrået. Fra 100% stilling, 8-16, skulle jeg nå skrive under på 60% stilling, med fleksibel arbeidstid. Og ikke ville de forplikte seg til mer enn 6 mnd til å begynne med.

«Men det blir nok masse jobbing altså». Nå vel. Det stemte bare delvis. 

I en lengre periode ble arbeidstiden redusert til 4 og 5 timers vakter. Og det var skiftjobbing. Én dag kunne være 8-13, mens neste 16-21. Eller 17-21. 

Det fucker opp døgnrytme. Det gjør det vanskelig å planlegge. 

«Ulykkelig er den mann som har en avtale klokken 17» 

For å sørge for at det tjenes mest mulig penger, dyttes de ansatte inn i korte vakter, for å tette hull i produksjonen. I stedet for å gi 20 stk 100% stilling, med avklarte arbeidstider, ansatte de 35 stk på 60% kontrakt. Det er mer hensiktsmessig fra et foretningsstandpunkt å kunne fylle på underveis. 

Digg for de. 

Ikke så digg for oss.

LES OGSÅ: "Villle du jobbet på utvidet prøvetid? Da burde du absolutt lese dette!
 

Pengetap

I snitt mistet jeg 3-4 timers betalt arbeid minst 4 ganger pr uke. Med en timelønn på nærmere 200,- ble det ganske store summer tapt. Samtidig som jeg gikk mange timer på dagtid uten å få gjort noe fornuftig. 

Men jeg visste jo at dersom jeg ikke aksepterte det, ville jeg jo ikke få kontrakten heller. Jeg og alle andre som ble ansatt på den tiden, ble jo bare tvunget til å gå med på det. 

Å miste 10.000,- i måneden var tungt å svelge for meg, men det var nok værre for andre. Jeg har ikke kone og barn, ikke billån eller huslån. Sånn sett gikk det greit. Det ble bare mindre cash til å betale ned andre ting. For andre var det forskjellen på å få det til å gå rundt eller ikke. 

Samtidig holdt ledelsen et info-møte om hvor solid bedriften gikk, og hvor bra overskuddet var året før. 

Okei - kanskje nettopp derfor da? Man betalte jo ikke for et minutt mer enn man måtte. Men det er klart at det er viktigere at bedriften har god likviditet, enn at de ansatte har det. Grei skuring det. 

Og uvanlig er det vel heller ikke. Argumentet; «Går vi under, går dere under» kom aldri opp, men det ligger der konstant som en dis i kontorluften. Det hjelper liksom ikke å stritte i mot. Da får du bare ikke kontrakt i neste omgang. 

Digg for de. 

Ikke så digg for oss. 
 

Det hjelper ikke å si i fra vettu

Jeg har jobbet som leder én gang før, og jeg vet at slike diskusjoner i ledelsen forekommer, og det sier seg selv. Men jeg har også merket på kroppen hva det gjør med moralen til både de ansatte, og meg selv, i dette tilfellet. 

Kaffepraten som kunne vært så koselig og hyggelig, om at det endelig var litt rolige dager en kort periode, avveksles av en murring om dårlige lønninger, kynisme fra toppen og manglende respekt for de ansatte. Det gjør noe med smaken på kaffen. Det gjør noe med smaken på jobben. Det gjør noe med hvordan man sover om natten. Hvordan man nyter helgen. 

Jeg forsøkte å si i fra, men det ble aldri tatt på alvor.

Lettelse over å ha jobb dysses ned av bekymringer for å få betalt leia, og håpløse arbeidstider. 

«Ja, men det er bedre enn ikke å ha jobb da. Slutt å klag. Du fikk hvert fall noe».

Er det ikke nettopp det som er problemet da? At det liksom ikke skal klages når man føler seg feil behandlet. «Bare vær glad til du? Du har i det minste jobb».

Jeg vet ikke jeg ass. 

Jeg sluttet ikke bare fordi jeg ikke fikk kontrakt mer enn 6 mnd. 

Jeg sluttet fordi jobben tok all energi. Selv når jeg var hjemme. Bekymret meg. Sov dårlig. Jobbet håpløse skift.

Det er altoppslukende. 

Det er krise. 

Men hvilket valg har man da?? Kunne de sparket meg om jeg nektet å jobbe skift?

Håpløst. 

3 Kommentarer

A-K

01.09.2017 kl. 11:02
Jeg fikk advarsel for ikke å nå budsjett i salgsjobben min...sykt!

André Askeland

01.09.2017 kl. 13:39
A: Mmmm - been there, done that! Selvsagt... :P Har du lyst til å dele historien din med meg? Hvis du ikke vil dele den her, kan du nå meg på jobbog.blogg@yahoo.com

A-K

01.09.2017 kl. 14:21
SENDT!

Skriv en ny kommentar

André Askeland

Som snart 28 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits