hits

Neeeeeeeeeeiiii!!!!!!! Ny iPhone 8 plus - RETT i gulvet..!!!!! Det er ikke lov!!!!

  • 15.10.2017 kl. 21:02

Det er bare tre dager siden jeg stod på Coop Mega, gira som et barn på julaften, og hentet ut min nye iPhone 8 plus. Nå er den en del av baderomsgulvet!!!!!

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor. 

Jeg så at det skjedde - men var sjanseløs. Det var ingenting jeg kunne gjøre for å unngå det uunngåelige. Tiden stoppet opp. Hvert sekund kjentes ut som minutter. I sakte film kunne jeg se telefonen skli av vasken. Fanget av tyngdekraften satte telefonen fart mot flisene på baderomsgulvet. Langt bak i hjernebarken begynte signaler å gnistre i reseptorer, og ble kastet frem og tilbake. De forsøkte febrilsk å finne en der oppe med fullmakt til å igangsette handling. Strekke ut en hånd. Ett ben. Hva som helst. Stupe etter den. NOE! 

Og noe skjedde. Men beskjeden hadde truffet feil mottaker. Den hadde truffet overkommandoen for øyelokkene. Lite å gjøre med hendene og bena derfra. Øynene mine sperret seg opp, og Øverstløytnant Øyelokk skjønte selv at beskjeden om handling lå på feil pult. Han forsøkte straks å fakse videre en beskjed til en annen divisjon, i håp om å unngå katastrofen. Dessverre tastet han i panikken feil nummer, og den eneste som fikk det videresendte nødsignalet var Kommandant Hakeslepp. 

I det telefonen traff gulvet, med voldsom kraft, stod jeg urørlig igjen og så på, med vidåpen munn, og øyne sperret så langt opp at øyevippene nesten forsvant inn i øyesokkelen. 

Små glassbiter føk veggimellom og like etter lyste den opp med et par raske blink - før den gikk i svart. 

Jeg kastet meg ned på gulvet, og skled bort til min kjære. Det rant batterisyre ut av vidåpne sår på skjermen hennes, mens telefonen laget en lav summelyd. Jeg tror faktisk at hun gråt. Det var nesten et vakkert øyeblikk - for det gjorde jeg også. 


Men alt håp er vel ikke ute?

Jeg har det siste døgnet pleiet henne så godt jeg bare kan, vasket sårene og satt på nye bandasjer hver halvtime. Hun har fått seg en god natts lading, og virker å være på bedringens vei. Hun lyser, fungerer og gjør som hun skal - men skjermen hennes er skadet. Hardt. Jeg vet ikke om sårene noensinne kommer til å kunne gro ordentlig. Og jeg vet om en doktor som kan se på henne, og hjelpe henne. Problemet er at som arbeidsledig og greier - har jeg ikke skaffet henne ordentlig livsforsikring enda.. Det er ikke sikkert det er noe jeg får gjort..

Hun var jo så ung. Jeg hadde jo trodd at vi hadde litt tid..

Nå er gode råd dyre! Hva skal jeg gjøre?

Jeg aner ikke mine arme råd! 

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

André Askeland

Som snart 30 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no