hits

Uorganisert arbeidskraft - den perfekte slave og offer?

  • 04.12.2017 kl. 02:42

 

Jeg har tatt slag etter slag i arbeidslivet. Som en ung mann uten peiling på mine rettigheter, har jeg bøyd meg høflig over, i en årrekke.

Når jeg nå har en fagforening i ryggen, er jeg redd enkelte arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen på å ansette meg.

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Det er lett å hakke på de som er mindre enn seg. Særlig når du ikke trenger å bekymre deg for at de tar igjen. Det blir det perfekte offer. De som bare tar imot, og aldri tar igjen.

En ting jeg har tenkt litt på etter at jeg meldte meg inn i Negotia - er at jeg er redd for at arbeidsgivere nå ser meg som en trussel. Nå får jeg hjelp av advokater dersom noen skulle finne på å kødde. Jeg har opplevd en historie der en organisert kollega systematisk ble unngått i forfremmelsesprosesser. Han ble sett på som fienden, som jobbet mot firmaets beste.

I en verden der alt handler om overskudd og bunnlinje er det kanskje ikke plass til sånne. Sånne som krever. Overtidsbetalt. Feriepenger. Fridager. Kompensasjoner.

Kanskje koster de mer enn de smaker. Farlige ansatte. Ansatte som vet hva de har krav på, og ikke nøler med å koble inn et større apparat om nødvendig. Som f eks en... Hmm... Ja... La oss si.... Fagforening?

Nå er navnet mitt der ute pga av denne bloggen. Det er liten tvil om at jeg nå er organisert. Det skal ikke mange sekunder til på google før navnet mitt dukker opp og assosieres med fagforening, organisert, vanskelig å ha med å gjøre. Det ligger en rekke konkrete eksempler på hva jeg aldri kommer til å finne meg i på nytt. Det er klart at for stort sett alle andre, er det jo bare å holde kjeft om at de er organisert. Men hva om det kommer frem?

Hvordan kan vi selge inn det å være den som potensielt gjør det vanskelig for arbeidsgiver å bli kvitt en? Snyte de for noen hundrelapper i overtidsbetaling? Som skriker ut om de ikke får ferie?

Ingen vil ansette en bråkebøtte. Kanskje vil ikke folk ansette en som vet hva de har krav på heller? Sånne vanskelige folk.

Sånne som tar igjen.

1 Kommentar

Viljar

05.12.2017 kl. 16:25
Hei :)

Leste ikke hele artikkelen men skum leste nok til å si JA. Det stemmer 100% arbeidsgivere nå om dagen ser ikke først og fremst etter kompetanse ellet erfaring, (kommer ann på hvilken stilling som må fylles også så klart) men de ser etter godtroende, pliktoppfyllende og kanskje til og med litt naive arbeidere.

Når alt kommer til alt, så lever vi faktisk i et kapitalistisk system hvor det å tenke selv straffes (i form av hån som "du tror du veit alt" eller "hvorfor skal du alltid komme med så mange teite spørsmål") og hvor det å være stille og lydig belønnes ( av f.eks lærere som skryter av deg eller lar deg slippe først i køen fordi "du fortjener det") Ja, vi lever i et system hvor man fra ung alder blir lært opp til at hvis man til og med må gjøre noe så naturlig som å tisse. Da må man først spørre om tillatelse, og hvis man da får et nei, må man da vente til man får et ja fra sin overordnede. Og så klart er det slik at i samme system, så er den letteste (og eneste) måten å tjene seg rik på er å utnytte andre mennesker sin arbeidskraft. Til og med det å gamble eller spille lotto er å utnytte andre sin arbeidskraft bare ikke fult så direkte.

Mvh Viljar

Skriv en ny kommentar

André Askeland

Som snart 30 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no