Kan de bare endre arbeidstiden min? - Advokaten svarer!

  • 31.08.2017 kl. 20:32

Jeg blødde penger, og jobbet håpløse tider.. Var det lov, det de gjorde? Advokaten har svart meg på ny!

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia - En fagorganisasjon for privat sektor! 

Så viser det seg at denne gangen, er det begrenset hvor mye jeg kan skrike og grine. Arbeidskontrakten skrev jeg under på, og det må jeg stå for. Hørt det før? 

LES OGSÅ "Ville du jobbet uten lønn?" og "Ville du jobbet uten lønn? Advokaten svarer"

Det er noe med meg og det å skrive under på kontrakter ass. Har litt å gå på der. I følge advokat Einar har jobben full rett til å endre både arbeidstid og arbeidsmengde, men det må gis beskjed i forkant, og lages en arbeidsplan, samtidig som det må stå noe om dette i kontrakten. Men altså.. Arbeidsplan? Hva fa.... Det har jeg da aldri hørt om før. Burde jeg det? Er det normalt? Er det noe en ung arbeidstaker skal sitte og vite? Det er så lett å skjønne det når det kommer fra de som kan det, men det er så forbanna håpløst når man ikke har peiling på forhånd. 

Jeg ble jo først ansatt med tanke på full stilling, 8-16. Så skulle det plutselig være kveldstid, og 60%.. Det føltes jo ikke heeeelt greit. Enkelte kvelder satt jeg alene hele siste timen på kontoret.. Helt. Fullstendig. Alene. 

Anyways - En ting er at man skjønner at kontrakten er noe dårlig, men en helt annen ting er jo at den som ansetter deg gjør det med vilje. Ikke nødvendigvis for å med vilje pisse i kjeften din, men for å sikre seg selv. Dessverre føler jeg det på mange måter er to alen av samme stykke. Jesus. 

Ja, ja - Hadde jeg bare hatt deg der DA Einar.. Da ville ting kanskje sett så veldig annerledes ut! 

Under følger hva Einar svarte meg, etter å ha lest innlegget mitt "Kan de bare endre arbeidstiden min?"

 

Dette var ikke hyggelig lesning, André.


Det er ingen god følelse å vente forgjeves på muligheten til å jobbe mer. Jeg skjønner godt at mindre arbeidstimer enn planlagt og dermed mindre lønn enn planlagt ble en negativ overraskelse for deg.
Når man skal finne ut hva som er avtalt mellom deg og arbeidsgiver tar man utgangspunkt i ordlyden i arbeidsavtalen. Slik jeg forstår saken sto det "60 % stilling" i kontrakten din, samt at arbeidsgiver i en bisetning uttalte: "Men det blir nok masse
jobbing altså".

Arbeidsgiver måtte ha gitt deg mer konkrete lovnader om høyere stillingsbrøk hvis du skulle kunne kreve å jobbe mer enn hva som fremgikk av kontrakten din.
Når det gjelder arbeidstidene som gjorde deg døgnvill - ukurant arbeidstid er som utgangspunkt lovlig. Det er imidlertid ikke greit hvis arbeidsgiver kun skrev "fleksibel arbeidstid" i kontrakten, men ikke utarbeidet en arbeidsplan. Hvis arbeidet skal utføres til ulike tider av døgnet, skal arbeidsgiver utforme en arbeidsplan. Dette for at arbeidstiden ikke skal komme som en overraskelse på de ansatte.

Du skriver at arbeidsmiljøet var dårlig og at det var vanskelig å si ifra. En god motgift mot dårlig arbeidsmiljø er at de ansatte organiserer seg -  for eksempel i Negotia.
Vanskelige samtaler med ledelsen går lettere når man har en fagforening i ryggen.
Ta kontakt med Negotia neste gang, vi kan hjelpe deg med saker som gjelder deg og forhold som angår alle på arbeidsplassen din.
 

Vh,
Einar Kismul
Advokat - Negotia

 

Skylden er ikke bare min, syns jeg!!! 

Okei - så jeg får bare innrømme at denne gangen var jeg nok litt rask. Men igjen vil jeg påpeke at du som sitter der og får en slik kontrakt tilbudt, ikke har så mye valg der og da. Takker du nei, mister du kanskje muligheten til jobben?? Og selv om det kanskje er dumt å skrive under på kontrakter som ikke bare er bra, nekter jeg å godta at slikt er greit, bare det "gis beskjed". Krigen mot arbeidsgivere som ansetter folk på ræva vilkår, og misbruker stillingen de har, har for min del så vidt begynt. Vi kan ikke sitte på rumpa og tillate slike ting, uten å si i fra. 

Her må også de som ansetter ta ansvar. Spille rent. Hjelpe til. 

Det vil de få mye igjen for. 


Neste innlegg

På mandag kan det se ut som det blir et aldri så lite gjesteinnlegg på bloggen her, av en jeg har snakket litt med, som har vært borti svært mye rart i sitt yrkesliv. Det vil jeg oppfordre deg til å få med deg :D Mandag der, altså. 

Til neste gang - Jeg ønsker deg en forrykende helg, og en fantastisk fredag! Og husk.. Sitter du med følelsen av at du blir kødda med på jobb, finnes det folk som kan hjelpe. Som er på ditt lag. Det er kanskje greit å huske! 

God helg, a! 

Kan de bare endre arbeidstiden min?

  • 28.08.2017 kl. 14:32

Det vil jo ingen ende ta...! Denne gangen var det arbeidstiden min det gikk utover!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.

- Det er supert det André! Jeg tror dere blir en god match!
- Ja, jeg tror dette blir bra. Også så fantastisk at vi kunne fikse full jobb på så kort varsel! Jeg gleder meg

Og med det var det stort sett gjort. 

3 mnd ansettelse, 8-16. 100% stilling, via vikarbyrå. Så var håpet å gå over til fast ansettelse etter det. Akkurat slik ble det ikke.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om jobben jeg fikk jobb gjennom bemanningsbyrå, som endte med forlenget prøvetid på én mnd, og en tidsbestemt kontrakt i etterkant på kun 6 mnd. Det kunne jeg ikke være med på, så jeg sluttet. 

Det innlegget kan du lese HER.

Problemene startet likevel lenge før jeg bestemte meg for å slutte. Problemene startet allerede rett etter prøvetiden. I kundesenterbransjen er det tydelig hva som styrer. Hvor mange konsulenter som sitter på telefon, og hvor mange telefoner som kommer inn. Det beste for bedriften er at det er kø på linja. Slik at når man legger på, kommer det umiddelbart ny telefon inn. Dødtid = ingen penger. 

Det var dette som skjedde. 

Flommen av telefoner var mindre enn da jeg begynte. Vi skulle skrive kontrakt for fast ansettelse videre. 

Det hadde ikke en gang falt meg inn, at kontrakten jeg skulle inn på skulle variere noe så vanvittig fra den innledende kontrakten fra bemanningsbyrået. Fra 100% stilling, 8-16, skulle jeg nå skrive under på 60% stilling, med fleksibel arbeidstid. Og ikke ville de forplikte seg til mer enn 6 mnd til å begynne med.

«Men det blir nok masse jobbing altså». Nå vel. Det stemte bare delvis. 

I en lengre periode ble arbeidstiden redusert til 4 og 5 timers vakter. Og det var skiftjobbing. Én dag kunne være 8-13, mens neste 16-21. Eller 17-21. 

Det fucker opp døgnrytme. Det gjør det vanskelig å planlegge. 

«Ulykkelig er den mann som har en avtale klokken 17» 

For å sørge for at det tjenes mest mulig penger, dyttes de ansatte inn i korte vakter, for å tette hull i produksjonen. I stedet for å gi 20 stk 100% stilling, med avklarte arbeidstider, ansatte de 35 stk på 60% kontrakt. Det er mer hensiktsmessig fra et foretningsstandpunkt å kunne fylle på underveis. 

Digg for de. 

Ikke så digg for oss.

LES OGSÅ: "Villle du jobbet på utvidet prøvetid? Da burde du absolutt lese dette!
 

Pengetap

I snitt mistet jeg 3-4 timers betalt arbeid minst 4 ganger pr uke. Med en timelønn på nærmere 200,- ble det ganske store summer tapt. Samtidig som jeg gikk mange timer på dagtid uten å få gjort noe fornuftig. 

Men jeg visste jo at dersom jeg ikke aksepterte det, ville jeg jo ikke få kontrakten heller. Jeg og alle andre som ble ansatt på den tiden, ble jo bare tvunget til å gå med på det. 

Å miste 10.000,- i måneden var tungt å svelge for meg, men det var nok værre for andre. Jeg har ikke kone og barn, ikke billån eller huslån. Sånn sett gikk det greit. Det ble bare mindre cash til å betale ned andre ting. For andre var det forskjellen på å få det til å gå rundt eller ikke. 

Samtidig holdt ledelsen et info-møte om hvor solid bedriften gikk, og hvor bra overskuddet var året før. 

Okei - kanskje nettopp derfor da? Man betalte jo ikke for et minutt mer enn man måtte. Men det er klart at det er viktigere at bedriften har god likviditet, enn at de ansatte har det. Grei skuring det. 

Og uvanlig er det vel heller ikke. Argumentet; «Går vi under, går dere under» kom aldri opp, men det ligger der konstant som en dis i kontorluften. Det hjelper liksom ikke å stritte i mot. Da får du bare ikke kontrakt i neste omgang. 

Digg for de. 

Ikke så digg for oss. 
 

Det hjelper ikke å si i fra vettu

Jeg har jobbet som leder én gang før, og jeg vet at slike diskusjoner i ledelsen forekommer, og det sier seg selv. Men jeg har også merket på kroppen hva det gjør med moralen til både de ansatte, og meg selv, i dette tilfellet. 

Kaffepraten som kunne vært så koselig og hyggelig, om at det endelig var litt rolige dager en kort periode, avveksles av en murring om dårlige lønninger, kynisme fra toppen og manglende respekt for de ansatte. Det gjør noe med smaken på kaffen. Det gjør noe med smaken på jobben. Det gjør noe med hvordan man sover om natten. Hvordan man nyter helgen. 

Jeg forsøkte å si i fra, men det ble aldri tatt på alvor.

Lettelse over å ha jobb dysses ned av bekymringer for å få betalt leia, og håpløse arbeidstider. 

«Ja, men det er bedre enn ikke å ha jobb da. Slutt å klag. Du fikk hvert fall noe».

Er det ikke nettopp det som er problemet da? At det liksom ikke skal klages når man føler seg feil behandlet. «Bare vær glad til du? Du har i det minste jobb».

Jeg vet ikke jeg ass. 

Jeg sluttet ikke bare fordi jeg ikke fikk kontrakt mer enn 6 mnd. 

Jeg sluttet fordi jobben tok all energi. Selv når jeg var hjemme. Bekymret meg. Sov dårlig. Jobbet håpløse skift.

Det er altoppslukende. 

Det er krise. 

Men hvilket valg har man da?? Kunne de sparket meg om jeg nektet å jobbe skift?

Håpløst. 

"André - Du ble lurt!" - Advokaten svarer

  • 24.08.2017 kl. 15:02

Så fikk jeg svar fra advokatene igjen - Og dommen var enkel. Jeg har blitt lurt - og burde ha gjort noe med det før jeg slutta i jobben! 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.
 

Du husker kanskje jeg skrev innlegget der jeg skrev om at jeg jobbet på forlenget prøvetid? Hvis ikke kan du lese det HER!

Casen var jo enkel - Først ville de at jeg skulle forlenge prøveperioden med 1 mnd via bemanningsbyrået, og etterpå ville de bare gi meg kontrakt for 6 mnd av gangen. Det hører også med til historien at den kontrakten kun gjaldt 60% stilling. Dette kostet meg mye penger i en periode på ca 4 uker. 

Vel - Som vanlig tok advokatene i Negotia en titt på innlegget mitt og kom med en kommentar. Jeg visste jo at jobben kanskje behandlet meg litt ugreit, men jeg hadde aldri forventet et så direkte svar fra advokaten som jeg faktisk fikk..! Svaret følger under.

Hei Andre,

Dette hørtes ikke helt bra ut. Det ser ut som arbeidsgiveren din har lurt deg litt her. Jeg forstår godt at du ikke syntes det ble holdbart å jobbe under et slikt press.

Av det du nevner er det to ting jeg reagerer som ikke er helt etter regelboka. Det ene er at arbeidsgiveren utvider den avtalte prøvetiden din. Det andre er at han ansetter deg midlertidig uten grunnlag for det.

Generelt kan jeg si at det skal en del til for at arbeidsgiver alene kan utvide en avtalt prøvetid.
I prøvetiden er du faktisk fast ansatt, men med et litt "svakere" oppsigelsesvern . Etter prøvetiden har du vanlig oppsigelsesvern.
Du var altså fast ansatt, men ble likevel "lurt inn" i en midlertidig kontrakt.

Etter loven skal man som hovedregel ansettes fast, og det er kun unntaksvis at midlertidige kontrakter kan benyttes på visse vilkår. I ditt tilfelle kan det derfor virke som din arbeidsgiver har prøvd å unngå oppsigelsesbestemmelsene i loven.
Dessverre førte dette til at du sa opp stillingen din selv. Jeg vil til neste gang anbefale deg å ta kontakt med Negotia sin forhandlingsavdeling for å få råd og hjelp til hvordan du skal takle en slik situasjon før du eventuelt går til det skritt å si opp jobben selv.


Uansett, lykke til i neste jobb!

Mvh
Selma Smeby Lium
Advokat - Negotia

 

Det som virkelig suger

Det som kanskje er mer trist enn noe annet, er at man som arbeidstaker ikke kan ha full tiltro til at det som kommer fra toppen stemmer. Som en vanlig arbeidskar har jeg lite peiling på lover og regler. Noen ting kan føles merkelig og rart, men aldri i verden vil man tro at reglene brytes. Det er sinnsykt leit å vite at man som ansatt må følge med på dette selv, til enhver tid, for ikke å bli lurt. 

Det burde jo ikke være slik at alle må ha en advokat for å være sikker på at man blir behandlet rett..!

Men så viser det seg jo at det kanskje ikke er så dumt å ha noen å lufte med uansett.. Så mye dritt som kunne vært unngått. En rask telefon kunne kanskje endret på alt i min situasjon. Og kanskje viktigere, endret situasjonen for alle andre også. Og jeg begynner å få en idé om hvordan jeg kan unngå nettopp dette i fremtidige jobber! 

Neste innlegg

Akk og akk.. Ja - Du må ikke tro et eneste sekund at jeg har delt alt jeg har på hjertet! Jeg har også vært utsatt for å bli herjet med mtp arbeidstider. Plutselig var det 60%, og plutselig var det kveldsskift. Helt uten videre. Du kan jo TRO at jeg har et innlegg klart til deg - om nettopp det! Og kanskje lurer det et gjesteinnlegg rundt en nær sving?

Har du din egen historie, som du gjerne vil dele, eller gjerne skulle hatt hjelp til? Da hører jeg veldig gjerne fra deg! Enten i kommentarfeltet her, eller via mail på jobbog.blogg@yahoo.com!!

Så det er bare å henge på :D I og med at jeg har gjort feilene - kan du slippe ved å lære av dem =) Det er jo litt koselig på et vis! 

Som alltid snakkes vi på mandag! 

Hei så lenge!!! 

Ville du jobbet på utvidet prøvetid? Da burde du ABSOLUTT lese dette!

  • 20.08.2017 kl. 21:31

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.

I jobben jeg hadde på den tiden, ble jeg ansatt via et bemanningsbyrå. Tre måneders prøveperiode, før de skulle ta en vurdering på om jeg skulle bli fast ansatt eller ikke. 

(Spoiler.. Dette ender annerledes enn du tror. Les deg gjennom....) 

Jo, ja.. 

- Halvveis i perioden syns jeg selv det gikk fantastisk bra. Kundene som svarte på spørsmål om hvordan de opplevde kundebehandleren etter samtalen med meg, hadde æret meg en score på 98%. Det var den beste uka så langt. Scoren hadde ligget stabilt over 90, og skulle fortsette å gjøre det. Hvert fall en stund til. 

Vi var en gjeng som hadde blitt ansatt samtidig. Da flere av de ble kalt inn til medarbeidersamtale for å få prøveperioden forlenget til fast ansettelse, og jeg ikke hørte noe, skjønte jeg ikke stort. Til slutt måtte jeg ta praten med sjefen på eget initiativ. Hva skjer? Blir det kontrakt her, eller hur? 98% liksom. Kødder du med meg? Det var jo nesten 30% høyere enn snittet på avdelingen?


Svaret sendte kaldt vann gjennom årene mine

De var fornøyd med kundescoren, og hovedkontoret i Oslo hadde lagt merke til de gode resultatene, men de syns jeg hadde for høy samtaletid. At jeg brukte for lang tid i telefonen. 

So f* what? 98%!!!!! Boom!!

Eller?

Jeg trodde kundeservice skulle handle om nettopp det. Service. Ikke å haste seg gjennom samtalene for å bli raskere ferdig. 

Nå ville de plutselig forlenge prøveperioden med én mnd, for å se om jeg kunne senke samtaletiden. 

Jeg trodde nesten ikke mine egne ører. Hva skjer om jeg ikke klarer det? Hva skjer om tiden går opp, av alle ting?

Ukene gikk, og jeg jobbet hardt for å kjempe ned samtaletiden. Krype ned mot tallene de så gjerne ville ha meg på. Jeg kom aldri helt dit. Men jeg kom nærmere. 

Nærme nok. Tydeligvis.


Kontraktsforslag - Og hva gjorde jeg, tro? ;) 

Jeg ble presentert med et tilbud om en arbeidskontrakt på 6 mnd. Med andre ord ingen fast ansettelse. På bakgrunn av at de måtte se an behovet fremover. Se om det var behov for mer hjelp. Ingen mulighet til å planlegge frem i tid. Og nå hadde jeg jo bevist at jeg ikke helt klarte kravet de satt. Alt jeg visste var at jeg nok en gang var under lupen.

Hver dag. 

I seks måneder. 

Det er en fæl følelse. Å være under konstant vurdering. Man blir redd for kundene som ringer med vanskelige behov. Du vet, de som tar lang tid å hjelpe?! Det ville jo kunne koste meg jobben. På sikt, i det minste. 

Det var bare å begynne å ta «snarveier». Avslutte samtalene tidligere. Bli mer kynisk. Mer effektiv. 

Neste kundevurdering kom tilbake. 80%. Min laveste uke noensinne. Til tross for at jeg gjorde alt rett. Ville det kunne vippe meg ut, på slutten av kontraktsperioden? At scoren var ned?

Det er en fæl følelse. Å være under konstant overvåking.

Kjenne på at det aldri er godt nok. Risikoen ved å miste jobben hengende over seg. Slikt blir det ingen god arbeider av. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men hvilken makt har vel jeg? Er det noe jeg burde passet bedre på? Det føles jo forferdelig at det skal være en sånn "bruk og kast"-mentalitet hos enkelte arbeidsgivere.. Hvordan kan man finne roen, når man aldri vet om man har jobb noen måneder frem? Hva skjer dersom jeg ikke klarer å presse ned samtaletiden, eller at noe annet skulle skjære seg..? Det blir en følelse av å være totalt maktesløs...

Vel - jeg gjorde det eneste fornuftige. 

Jeg leverte min oppsigelse! Haha - lol. Den som ler sist, ler best. 

Eller..? Det er mulig jeg gjorde en fryktelig feil her.... 

Ville du jobbet uten lønn? Advokatfullmektig Kristoffer svarer

  • 18.08.2017 kl. 12:26


FOTO: TERJE BERGERSEN - av Advokatfullmektig Kristoffer Lien Heitmann

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia - En fagorganisasjon for deg i privat sektor*

 

Det var voldsomt god respons på forrige innlegg om å jobbe uten lønn! 
 

Det viser seg å være ganske klar tale fra folk flest at de helst vil unngå å jobbe uten lønn. Hmm.. Rare greier! Kunne jeg aldri sett for meg. Advokatene i Negotia kastet seg over innlegget, og tittet litt på hva jeg hadde skrevet under på. Det var ingen tvil om at Kristoffer, som kom med en tilbakemelding til meg, ikke syns det var helt innafor. 

LES OGSÅ: "Ville du jobbet uten lønn?"

Under følger svaret jeg fikk!

 

Hei André!

Leit at det gikk sånn, men det ser ut som om du har lært.


Det er alltid en god idé å lese nøye gjennom en arbeidsavtale før man aksepterer. Ikke minst i arbeidsforhold der man ikke er garantert fast lønn, men arbeider for provisjon.
Det kan ta mange år å opparbeide seg et nettverk og en rutine som gjør det mulig å få maksimalt ut av en provisjonsavtale. Som ung arbeidstaker og ny innenfor en bransje kan det være vanskelig se for seg akkurat hvor mange timer arbeid som skal til for å oppnå den forespeilede lønnen.


Videre er det viktig å se etter punkter om bierverv og konkurranseklausul. Dersom en avtale ikke garanterer lønn, og samtidig hindrer deg i å ta annet lønnet arbeid tar du som arbeidstaker betydelig risiko.


Neste gang du skal inngå en arbeidsavtale kan du sende denne inn til Negotia sin forhandlingsavdeling. Da vil rådgiverne og advokatene våre kunne gå over avtalen og hjelpe med å finne mulige farer.


Lykke til neste gang!

Mvh Kristoffer - Advokatfullmektig Negotia

 

Slik jeg tolker svaret fra Kristoffer og Negotia her har jeg litt meg selv å takke, som skrev under på en kontrakt uten å være mer kritisk. Problemet er jo at det er svært få som faktisk sjekker kontraktene før man skriver under på det. Du vil jo ikke være den nyansatte som bare skal lufte kontrakten med advokaten sin først...? 

Men til neste gang har jeg lært at dersom det er noe i kontrakten jeg stusser på, skal jeg definitivt få noen til å se gjennom den før jeg skriver under. 
 

Følg med på mandag, da neste innlegg kommer om prøvetid i jobben. Hva må du passe deg for, og hva har du krav på!! Det vil du heller ikke gå glipp av :) 

Før den tid vil jeg ønske alle trofaste lesere av denne bloggen en RIKTIG så god helg ^^

Ville du jobbet uten lønn?

  • 13.08.2017 kl. 16:04

Okei. Dumt spørsmål. Selvsagt ikke. Likevel skjer det av og til. Av mange grunner. I eksempelet jeg vil dele med deg i dag snakker jeg om den jobben som nesten kostet meg helsa.

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia - en fagforening for privat sektor
 

Det hele startet med provisjon. Ideen er jo enkel - presterer du ikke, tjener du ikke. Presterer du godt, tjener du godt. Høres det kjent ut? Bra. Les videre. Provisjon kan være gudenes nektar. Eller djevelens pisk.

Denne gangen sendte det meg ut i et mareritt av gjeld og økonomisk dritt. Hadde jeg bare sett realistisk på arbeidskontrakten, ville jeg nok takket høflig nei. Men jeg var vel for cocky. Det fikk noen ganske enorme konsekvenser.

Vi spoler tilbake.

På denne tiden i fjor fikk jeg gladmeldingen jeg hadde ventet på. Jeg var blitt tatt opp til utdanningen for å bli personlig trener i en av landets større treningskjeder. Alle utgifter dekket. Det var drømmen.

I kontrakten var det et punkt som sa at man måtte binde seg til å jobbe i to år, som en sikkerhet siden firmaet betalte utdanningen. Stuereint nok det, tenkte jeg. Det var jo PT jeg skulle bli. Det ble lovet gull og grønne skoger. Et umettelig marked, der kundene skrek etter hjelp. Vi fikk forespeilet et scenario der det nesten var kø rundt hjørnet for våre tjenester. Det skulle bare være å dele ut håndterminaler og kvitteringer.

To års bindingstid med slike forutsetninger? Hell yeah! Trening kunne jeg, og salg hadde jeg bevist utallige ganger at jeg kunne.

Walk in the park.

LES OGSÅ: "And it begins"

 

Reality check

Dagen kom, der vi stod med diplomet i hånden, og ivret etter å komme i gang med jobben. Jeg kastet meg over det, og fikk noen kunder.

Men.

Noen måneder senere lå jeg i sengen med skyhøy feber, og det verket i hele kroppen. Jeg visste at det var dagen jeg måtte krype til korset. Fortelle sjefen at dette ikke kunne fortsette. At jeg måtte si opp jobben, og flytte hjem. For å betale ned gjeld...
10-15 timers arbeidsdager, med en snittlønn pr dag på et par hundrelapper, var ikke lenger til å holde ut. Jeg hadde hverken krefter eller energi til å fortsette å jobbe meg oppover for å få kundebasen som trengtes for å lykkes.

Lønna lå estimert til å være under 6000,-. Før skatt.

For som PT jobber du utelukkende på provisjon. Ingen garantilønn. Ingenting. Og kontrakten var også tydelig på at jeg ikke kunne ha annen inntekt mens jeg jobbet som PT. Ingen andre jobber. Og ikke kunne jeg slutte heller. Uten å betale tilbake hele studieavgiften,- da, så klart.

Fullstendig krise. Jeg var langt inne i tredje måneden, uten inntekt. Jeg var syk, og det var ingen bedring i sikte.

Med samme innsats, ville det til slutt løsne. Men det var noen måneder down the line.. Det var bare å trekke i nødbremsen. Bedre for tidlig, enn for sent.

Det er klart at det kan se annerledes ut for andre. Hadde jeg hatt en buffer i bunn å leve på, kunne dette gått bra. Men lovnadene som ble gitt, stemte ikke med realiteten jeg ble møtt med.

 

Elendige arbeidsvilkår

Fakta er den, at altfor mange i arbeidslivet jobber på ren provisjon. I provisjonsyrker er det nådeløst. De beste selgerne får de beste betingelsene. De som kommer fra bunn, har en knalltøff jobb foran seg. Enten det er å skaffe en kundebase, eller bevise for sjefen at de skal få de beste kundelistene.

Perfekt for bedriften. Null risiko. Forferdelig for den ansatte. Null sikkerhet.

Så neste gang du ser deg om etter en ny jobb - gjør deg selv tjenesten å virkelig sjekke fakta, og kontrakten før du skriver under.

 

Hva med deg?

Har du noen erfaringer, der du har brent deg på lignende? Provisjonsmodeller, eller bonusordninger som har vært nær umulig å leve av? Har du noen gode råd til de som er i samme situasjon? Da hører jeg veldig gjerne fra deg i kommentarfeltet under!

Mitt beste råd; Les svært nøye gjennom hvilke betingelser som gjelder, og vær svært kritisk til de som lover gull og grønne skoger. Dersom sjefen på jobbintervjuet begynner å snakke om hvor høy lønna til "vår beste selger" er. Løp. Løp fort. Og langt.

Hadde vært spennende å høre hva andre syntes.
 

Husk å adde meg, øverst til venstre, for å få updates hver gang det kommer nytt innlegg :) 

And so it begins

  • 06.08.2017 kl. 18:56

I lang tid har jeg ventet på å starte denne bloggen. Denne bloggen med et helt, helt spesielt fokus. Bloggen som er mer til for deg, enn for meg.

 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.

La oss starte med det første først. Det pleier ofte å lønne seg.

I en alder av 18 år droppet jeg ut i fra videregående skole. I en alder av 20 fikk jeg min første "ordentlige" jobb. Salgsleder i et stort mediehus.

I en alder av 25 sa jeg opp jobben for å gjøre andre ting. Det var her problemene startet. I salg kan du komme langt uten utdannelse. I andre yrker, er det en helt annen historie. Jeg har gjort meg noen erfaringer i arbeidslivet, som jeg virkelig brenner for å dele med deg. Det kan spare deg for jævlig mye stress!

Og med sånne, mener jeg deg som enten er i fast jobb, er arbeidssøkende, skolelei, ung, gammel, mann, kvinne, smart eller rett og slett føler deg litt treig.

LES OGSÅ "Ville du jobbet uten lønn?"

 

Kort sagt

 

De siste årene har jeg gjort forbanna mye rart, og jeg har blitt kastet mye rundt. I enkelte jobber har jeg ikke mottatt lønn, i andre har jeg måtte investere et titalls tusen kroner for i det hele tatt å få jobben. Og når først jobben var min, var lønna så ræva at jeg ikke kunne leve av det. Jobben endte med et aldri så lite gjeldshelvette.

Misforstå meg rett - Jeg starter ikke denne bloggen for å sippe over mine nederlag. Jeg gjør det for å kunne fortelle deg som leser dette om feller du kan, og burde unngå - og ting du kan gjøre for å sikre deg best mulig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hva jeg tilbyr

 

Så dette er casen, og hva du kan forvente deg fremover. Hver uke vil jeg presentere én historie fra virkeligheten, ting jeg har opplevd, eller stått midt i, og forklare hvilke tanker jeg har hatt underveis, og hvilke konsekvenser det har hatt.

Noen dager senere vil det komme et nytt innlegg som følger opp nettopp det innlegget, som forklarer hvordan det kunne vært unngått, eller hva jeg burde gjort annerledes. 

Alle eksemplene vil være relevante for hva du selv kan komme til å oppleve, eller kanskje allerede har opplevd, i arbeidslivet på et eller flere tidspunkt.

 

Hva jeg håper å få igjen

 

I dagens samfunn, med sosiale medier i sentrum, er likes, delinger og comments den nye valutaen. Selv en liten stemme kan bli hørt, når mange går sammen om å løfte frem et budskap. Det er nettopp her du kan hjelpe til!

Det er kanskje farlig å forvente for mye tilbake fra sine lesere, det vet jeg. Men jeg vil likevel utfordre deg på én ting. Dersom du finner innleggene du leser her nyttige, enten for deg selv, eller du tenker på en spesiell du kanskje skulle vist det til - Del, lik eller kommenter! Det hjelper mer enn du aner for å få budskapet ut til de som trenger det.

Med det trekker jeg meg stille tilbake for denne gang, og gjør klart for første innlegg om den jobben som har kostet meg mest, fysisk og økonomisk. Jeg vet at jeg ikke ble behandlet riktig. Hvor ille det faktisk var, gjenstår å se!

Stay tuned. Akkurat det innlegget vil du ikke gå glipp av. Det blir publisert her på bloggen på mandag 14.8 :D 

 

Arrividerci!

André Askeland

Som snart 28 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no