Negotia fløy meg til Kristiansand for å holde foredrag for 130 mennesker!

  • 29.09.2017 kl. 02:58

Fullt hus, masse show og en blogger som blir vlogger! Når Negotia kjører, mener de alvor! Boom!

For halvannen uke siden stod jeg på scenen i Kristiansand, og snakket for 130 mennesker. Bak meg satt Morten Brandt, en levende legende innen showbiz, og håpet jeg ville varme opp publikummet for han.. Kort sagt var nervene i høyspenn, men fyyy for en kveld det var!! 

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia, en fagforening for privat sektor

Da Negotia for tiden har litt ferieavvikling, kommer det ikke noe svar i fra advokaten på mitt forrige innlegg denne uken. Så det får jeg ha til gode! - MEN - Det skal være mer enn nok snadder å kose seg med i dette innlegget likevel. Og tenk, kanskje blir du litt bedre kjent med Negotia også? ;) 

Fra Volda, via Begen, til Kristiansand gikk reisen, for å være med på Negotia sitt nye superkonsept "After Work"! At ikke flere bedrifter kjører det samme konseptet, er meg i grunn fullstendig uforståelig. Det er så enkelt som å invitere medlemmer, og potensielle medlemmer, til en festkveld med show, mat og noe godt i glasset. 

For min del, var dette en spesiell kveld - da det var debuten for mye rart. Det var første gang jeg noensinne har blitt flydd til et event for å underholde. Første gang jeg noensinne har vært leid inn som fotograf. Det var også første gang jeg har blitt hyret for å lage en vlogg av et event. 

En klok mann fortalte meg en gang at "Blir du spurt om å gjøre noe du ikke kan, si ja. Så får du bare lære deg hvordan, litt brennkvikt."

Challenge accepted! 




 

Smil, all over the place

Vel - selv om jeg gjerne skulle tatt all æren for at kvelden ble som den ble, må jeg bare ydmykt erkjenne at her var det et lass av mennesker som gjorde en heroisk innsats for å lage til et svært godt gjennomført event. Latteren satt løst blant publikum under de 5 forskjellige bidragene fra scenen, og både tapas-middag og goodie-bag ved kveldens slutt var innertiere, som så ut til å sende folk hjem i svært godt lune. 

Jeg må igjen bare få presisere hvilken fantastisk måte dette er å kunne bli kjent med sine kunder og medlemmer, rekruttere nye, og samtidig by opp til en aldri så liten fest. Å selge fagforening, er litt som å selge forsikring. Det er ikke så sexy - det er bare viktig! Med en sånn måte å presentere produktet på som dette, gjør de det rett og slett KULT! Det er gøy å få være en del av. Ja - Det blir kanskje en klisjé - men Negotia sier det best selv; "Stå styrket". Underliggende her er "sammen". Stå styrket, sammen. 

I dette innlegget lovet jeg meg selv å ikke skrive så mye, men heller vise dere en video. Du kan jo gjette hvordan det gikk.. Når jeg først setter i gang.. Jaja! Jeg slenger ut noen bilder fra kvelden, så du kan se hvordan det var, og så håper jeg virkelig, virkelig, virkelig at du tar deg tid til å se vloggen fra dagen, som ligger litt lenger opp i dette innlegget! Om ikke bildene forteller en historie, burde definitivt videoen gjøre det! 

Takk for en fantastisk kveld!! 


 

Han tvang meg til å jobbe overtid uten forvarsel.. Kun meg!!!

  • 25.09.2017 kl. 02:46

Å tvinge noen til å jobbe overtid, burde være forbudt ved lov, og straffes med piskeslag!

Se for deg følgende scenario. 

Magen knyter seg i sult, og du vet at der hjemme står det rykende varm taco på bordet. Lefsene er nyvarmet, og salaten kuttet. Det er fredag, og alt ligger til rette for et herremåltid. Ferske limebåter er kuttet, og presses ned i tuten på Corona-flaska. Magen brøler. Klar for mat. Fredag kveld. 

På andre siden av byen sitter du. Nedlasset i arbeid. Alene. Helt uforskyldt. Jobben er gjort, og du er klar for å dra hjem. Men du er blitt påtvunget å jobbe to timer overtid. Alene. På en fredag. Resten av sjappa er stengt. Men telefonlinjene er åpne litt til. Ingen meldte seg. It´s up to you now.

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for privat sektor


Før du skriker

Ja - jeg vet at noen av og til må jobbe overtid. Og ja - jeg skjønner at å påtvinge piskeslag på den leder som forsøker å få bedriften til å gå rundt, og trenger ansatte på jobb, ikke er noen løsning. Jeg er irritert på mye rart, men jeg er ikke helt dum. 

Men, det som irriterer meg noe så sinnssvakt, er at jeg ikke hadde noen som helst påvirkning på det. Det var overhodet ikke min skyld. Hadde det vært at jeg hadde slækka hele uka, og nå måtte ta igjen tapt arbeid, fair! Hadde det vært annonsert lenge i forveien, fair. Det som irriterer meg enda mer er at beskjeden kom et kvarter før jeg skulle gå av jobb. Da var allerede middagen på gang hjemme. Helgen er hellig. Er man innstilt på å dra hjem klokken 16, er det steintøft å få beskjed om overtid tredd nedover hodet så kort tid i forveien. 

Og sjefen? Han var førstemann ut døra klokken 16. Like blid. 

Hva er egentlig reglene på det der du jobber? Skal ikke sånt gis beskjed om typ 14 dager i forveien? Er det ikke faktisk bedriften sitt "tap" dersom de velger å underbemanne, og ingen stiller seg tilgjengelig for å arbeide over?? Er det i det hele tatt lov å kreve overtid av noen så kort tid i forveien? 


Konsekvensen av å si nei

Nå skal jeg ikke spekulere for mye i akkurat deeeeet, for jeg aner faktisk ikke hva som hadde skjedd om jeg hadde nektet. Det var flere andre som kunne blitt igjen, men de hadde alle sine "gode grunner". Å skulle spise fredagsmiddag med kjæresten var tydeligvis ikke like viktig. Så da ble jeg sittende igjen alene. Et kontorlokale tømt for folk, en fredags kveld, er i grunn ganske creepy. 

Men det er jo sånn at uansett om det ville kommet en konsekvens eller ikke - man blir han typen. Han som ødela. Han som nekta. Han som ikke bidrar. Det kan gå utover CV-en din, som i verste fall kan bety at du ikke får neste jobb du søker. "Ja, bidrar André da?". "Nei, han gjør ikke mye ekstra assss....."

Det må da gå an å kunne sette ned foten på slikt? 

Vel. Jeg jobbet nå mine to timer og stakk. Varmet litt taco. Den var faktisk ikke så ille. 

Men det er heller ikke poenget.

Trakassert på jobb - Advokaten svarer!

  • 22.09.2017 kl. 14:32

Hun ble trakassert - Jeg så det, men sa ikke i fra umiddelbart.. Her er svaret fra Negotia, om hva jeg kunne gjort annerledes, og hva jeg gjorde bra!

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia, en fagforening for privat sektor

Det forrige innlegget, om hvordan jeg og flere andre ble vitne til åpenlys trakassering på jobb, har gått sin seiersgang på sosiale medier, og fått et drøss av kommentarer på Facebook. Innlegget kan du lese HER.

 Etter å ha gitt det videre til Negotia, kom svaret ganske raskt. Det var ingen tvil om at jeg handlet noe rett i situasjonen, men heller ingen tvil om at jeg kunne gjort en del ting litt annerledes. Det som selvsagt burde vært gjort annerledes fra "the get go" - er at det aldri burde skjedd i det hele tatt. Men når det først gikk som det gikk, var dette svaret jeg fikk; 

Hei

Dette er en historie som mange opplever.  Både du som ble vitne til dette og din kollega som har fått «uønsket seksuell oppmerksomhet»

Du gjorde det helt riktige.  Du snakket med henne først.  Du viste henne at du er på hennes parti, du var vitne til det som skjedde og du var villig til å stille opp for henne ? hvis hun valgte å gå videre med saken.

Der og da kunne du kanskje «reddet henne ut av situasjonen» ved å by henne opp til dans eller si , det er noe jeg må snakke med deg om.

Du tok opp saken «tjenestevei», til din nærmeste sjef.  Ved anledning kan du spørre sjefen din om hva som har skjedd i saken.

Din kollega trenger  trygghet i at dette ikke skjer igjen. Hun har krav på et fysisk og psykisk trygt arbeidsmiljø, som alle andre.

Det er viktig for henne å snakke med noen.  Verneombudet eller den tillitsvalgte på jobben. Etiske retningslinjer ? kunne kanskje bli tema på neste AMU-møte .

Noen kontrollspørsmål til din kollega:

  • Hvordan opplevde du situasjonen?
  • Har du opplevd lignende situasjoner med ham eller andre i selskapet?
  • Har du tatt det opp med noen i selskapet?
  • Hva vil du jeg skal gjøre? Trenger du min hjelp?

Arbeidstilsynet.no har veldig bra nettsider som gir deg gode tips og råd i slike saker. Og selvfølgelig.. er du medlem i en fagforening -NEGOTIA - Ta kontakt med en av rådgiverne der for å få råd og bistand

Mvh Mona

 

Ja - der kan man se

Jeg visste at det var et vanlig problem!!! Og det er jo forbanna synd at det skal være det.. Leit å tenke på at sånne idiotiske problemer skal være en greie i 2017.. Men til deg som leser dette som føler deg truffet, eller kjenner noen som kanskje føler seg truffet - Ta kontakt med noen! Det finnes avdelinger som jobber for å unngå akkurat dette, det finnes fagforeninger som kan ta tak i det, og det finnes andre ledere og kollegaer man kan snakke med! Ikke vær redd for å dele, og ikke vær redd for å spørre! 

Det finnes hjelp. 


Bonusinnlegg

Men over til en langt gladere sak! For en uke siden var jeg med på Negotias´After work i Kristiansand! Det var en svært lang dag, med masse liv og røre, taler, vin og sang! Ikke bare har jeg tatt bilder og skal blogge om dagen, jeg har også laget min aller første Negotia-VLOGG!! Video der, altså. Dersom den faller i smak, kan det jo fryktelig fort hende det ikke er den siste vloggen som kommer! Gi gjerne litt feedback på hva du tenker om det formatet, og om det er noe du gjerne ville sett mer av ;) 

Uansett! 

Jeg gleder meg til å vise, og håper du henger med!! 

- Au revoir! 

Trakassert på jobb! Burde jeg sagt i fra?

  • 18.09.2017 kl. 01:03

Jeg visste at det var trakassering! Jeg var jo der, og jeg så det.. Men jeg ble rådet til å holde det for meg selv... 

Det er et av de vanskeligste valgene jeg har gjort i mitt arbeidsliv - og jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjorde det rette...!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for oss privat sektor

Vi satt der alle sammen, på jobbreise. Klokken var vel rundt 22, og det var rundt det samme antallet serveringer vi hadde hatt rundt bordet, siden vi satte oss ned, mange mange mange timer tidligere. Det var latter, vin og sang

For det meste. 

I en mørk krok pågikk det ting og tang som aldri burde skje. Hverken på jobbreise, på jobb, hjemme, eller noe annet sted. Jeg tror i grunn alle visste det, men det var få som gjorde noe særlig nummer av det. Sa jeg få? Jeg mente ingen. Inkludert meg selv..

Der satt nemlig en av direktørene og sjekket opp en av de yngre ansatte. I det skjulte. Der det var vanskelig for henne å snike seg vekk. Få oppmerksomhet fra noen andre. 

Vi visste ikke helt hva som skjedde. Men jeg tror vi visste likevel. Greit nok.. Det ble gjort noe med det til slutt. På et vis. 

Ettersom kvelden skred frem, ble den skjulte flørten stadig mer tydelig. Synlig. Stemmene ble høyere, og situasjonen tydeligere. På et tidspunkt så ille at jeg var nødt til å spørre henne hva som foregikk, og om det gikk bra. Hun smilte tapper, og fortalte meg at det gikk fint, men at det var ekkelt. Han var tross alt 20 år eldre enn henne. Og han hadde kanskje ikke sagt noe perverst til henne, sånn direkte. Mer inndirekte. Som ofte er den mest direkte måten man kan si noe på.. Men den beste måte å slippe unna med noe på!

Jeg hørte noen av kommentarene hans. Ikke alle var direkte til henne. Noen var mot henne, når hun var og kjøpte seg en drink, eller var på do. Flere lo. Noen holdt bare kjeft. Ingen ville yppe seg med alfahannen på tur. Han var kjent for ikke å glemme. Du ville ikke være han som kom på radaren hans. 
 

Det er no dritt, det med makt

For de som ikke har det, er ofte sjanseløse. Prisen å betale for å si i fra til noen med makt, dersom du ikke får bevist noe, kan være høy. I dette tilfellet er jeg redd den ville vært svært høy. Men prisen jeg nå betaler for ikke å ha sagt noe, er kanskje enda høyere. Rent moralsk sett. 

Jeg spurte en kollega om jeg skulle kjempe hennes sak, og ta det direkte med han. Svaret jeg fikk var at jeg burde vokte mine steg. Han ville ikke glemme det så lett, og dersom jeg ikke kunne bli kvitt han, ville det bli svært vanskelig å leve med han.... Jeg mener.. Hva i alle dager? Vi bor i Norge, gjør vi ikke? Ytringsfrihet og alt det der?? Det må da være lov å si i fra når man oppdager urett..? 

Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ville han sluppet unna. Pratet seg vekk. Til sine kollegaer. Venner. De på toppen. Gjengen. Jeg følte meg maktesløs. Det kan jeg vedde ganske mye på at hun gjorde også. Hun ville ikke ta det videre dersom det ville gi noen av oss mellomledere noen problemer. Det ville det jo fort kunne gjøre.. 

Det løste seg til slutt, på et annet vis, men ikke i forbindelse med dette. 
 

Vi tok en prat når vi kom hjem

Og der fortalte hun litt mer i dybden hva som hadde skjedd, og hvordan det hadde føltes.. Hun var krenket. Hun var lei seg, men også klar over at det ikke bare var henne dette gjaldt. Det skulle jo være en smal sak å si i fra om sånt, men hun ville altså helst ikke gjøre noe mer av det, og fortalte at det var litt i frykt for å bli hengt ut ytterligere, og potensielt miste jobben. 

Det burde jo i utgangspunktet aldri vært et tema, men når en direktør sitter og hvisker deg i øret at du er "deilig" og gjerne vil ha deg med på rommet, er det klart man reagerer. Når man stadig får kommentarer slengt etter seg, er det klart man reagerer. Æsj.. 

Saken var jo enkel.. Vi var alle der, og så det vi gjorde. Problemet er nok at få ville stått for det, når alvoret ville satt inn i etterkant. Hjemme. Edru. 

I tiden etter vurderte hun å slutte flere ganger, men det ble aldri til det. Heldigvis. Jeg fikk til slutt snakket med min sjef, som tok det diskrét videre. Jeg skulle bare så veldig gjerne skreket det ut på et avdelingsmøte. Men det ville vel fort bare gjort vondt verre.

Hva burde jeg gjort? Og hvordan? Hva burde hun gjort?


Hva med deg?

Jeg vet at det er mange andre der ute, som har vært utsatt for noe av det samme. Er det noe du vil dele, anonymt eller ei, som jeg kan lufte med advokatene i Negotia? De svarer mer enn gjerne på innspill fra dere som leser, og kommenterer! Legg igjen en kommentar, send meg en mail, eller kontakt meg på facebook, så får vi se hva de sier!!

De nektet meg ferie!! - Advokaten svarer

  • 15.09.2017 kl. 10:50

Jeg ble nektet ferie - og kommentarfeltet har fylt seg opp! Noen mener jeg har meg selv å takke, andre mener jeg burde fått ferien jeg ville! 

Har du enda ikke lest det forrige innlegget, kan du lese det HER!

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia, en fagforening for privat sektor

Så her sitter jeg, i en hotellseng i Kristiansand, og skriver til deg! I går kveld var det Negotia After Work, og jeg har filmet og tatt noen bilder fra kvelden. Se ikke bort i fra at det kommer et lite BONUSINNLEGG om det om ikke altfor lenge =) Det var utrolig fint å få satt fjes på alle disse folkene jeg har hatt så mye kontakt med de siste månedene!

Anyways!!! - 

Advokat Einar i Negotia har sett på mitt forrige innlegg, og som vanlig kommet med sitt svar! 

Hei igjen André,
Nå prøver jeg ikke å være etterpåklok, men det beste hadde selvfølgelig vært om du og arbeidsgiver hadde diskutert dere frem til en løsning som funket for begge parter. I situasjoner hvor arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, er det arbeidsgiver som bestemmer ferien til den ansatte. Enkelte begrensninger følger imidlertid av loven (og eventuelle tariffavtaler), for eksempel at arbeidsgiver må underrette den ansatte om feriefastsettingen minimum 2 måneder før ferien tar til.

Det er dessverre ikke slik at du kan kreve å ha fri i fellesferien. Du har imidlertid krav på å avvikle 3 uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni - 30. september (perioden kalles hovedferien). På visse vilkår kan du faktisk kreve erstatning av en arbeidsgiver som nekter deg å avvikle ferie i denne perioden.

Jeg må igjen slå et slag for det å organisere seg. Arbeidsgiver kan da komme frem til ryddige løsninger for ferieavvikling i fellesskap med fagforeningen. Kjernen i fagforeningsarbeid er at fagforeningen og arbeidsgiver skal greie å samarbeide og at fagforeningen skal ha medbestemmelse iht. spørsmål som er viktige for de ansatte. Dette for å unngå at utfordringer som for eksempel sommerferiekabalen skal utløse konflikt mellom ledelsen og de ansatte. Et annet stort pluss med det å organisere seg (og deretter kreve tariffavtale) er at du har krav på ekstra ferie - se for eksempel Funksjonæravtalen mellom Negotia og NHO.


Vh,
Einar Kismul
Advokat - Negotia

 

Funksjoæravtalen mellom Negotia og NHO kan du finne HER

Javel!

Jeg hører hva du sier, og jeg erkjenner at jeg kanskje ikke har krav på ferie i de ukene jeg vil. Og det er fair. Jeg tenker derimot at siste delen av svaret ditt er det som på mange måter bør være gjeldende - hvor man løser det hele med kommunikasjon. Dessverre tror jeg i dette tilfellet at eneste mulighet ville vært å ha med f eks Negotia i en prat, for å løse det. Sjefen var allerede på bakbena, og virket ikke særlig lysten på å forsøke å finne en løsning.. 

Nok en gang blir jeg klokere av å høre på svarene jeg får, og kommentarene i kommentarfeltet, og tar dette med meg til neste arbeidsutfordring :D 

Vi snakkes på mandag da? Som vanlig :D 

-xoxo-

De nektet meg ferie!!! Flyet dro uten meg..

  • 11.09.2017 kl. 00:56

Siden jeg ikke hadde barn, fikk jeg ikke ferie i fellesferien...

Det er det dummeste jeg har vært med på!! Og jeg har vært med på mye dumt!!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for privat sektor, som er der for sånne som meg, men enda viktigere, sånne som deg! 

Sommerdag

"Gutta!! Skål - Denne uka blir råååååååå!"

Gardermoen! På vei til Spania!! Ferie!! Endelig :D Etter å ha gledet seg hele året!!! 

For noen....

I hele mitt lange liv, er det kanskje den verste snappen jeg noensinne har åpnet. Der satt de - med hver sin pils på Gardermoen og gjorde seg klare til boarding, og nøt livet! Foran seg hadde de en uke på playaen i Spania, med paraplydrinker, sol og bading. Livet lekte for det lille reisefølget der de satt ubekymret og gledet seg. 

Jeg satt hjemme på senga og gned søvnen ut av øynene. Vekkerklokken hadde nettopp terrorisert nattesøvnen min, og det var på tide å gjøre seg klar for nok en arbeidsdag. Utenfor vinduet var solen i ferd med å slikke i seg morgendugget fra gresset, og måkene skrek i kor, på jakt etter dagens første måltid. 

For å si det sånn da - det var meningen at jeg skulle være med i den snappen. Det skulle vært én ekstra passasjer på det flyet. Det var gutta mine som dro på tur. Men de dro uten meg. Og det var ingenting jeg kunne gjøre med det...
 

Høstdag - noen måneder tidligere

*BOOMSVIIISJVROOOM*

Du skjønte hva som nettopp skjedde sant? Vi hoppet tilbake i tid.... Lol. Kanskje er det sånn det høres ut? En rift i tid og rom? Boomsviiisjvrooom! 

Jeg studerte ansiktet hans nøye. Gransket han fra topp til tå der han satt. Et ekkelt smil var liksom parkert i munnviken. Var det et ondt smil, eller en sprekk i maska, som ville revne når han fortalte meg at han bare kødda? Det var umulig å vite. Sekundene føltes som minutter der vi hadde en real stare-down. Jeg forsøkte meg på en spak latter, men det hørtes vel mest ut som jeg bare feis fra kjeften.. 

Kunne han faktisk sitte der og fortelle meg at jeg ikke fikk fri den uka jeg hadde bedt om, så forbanna lang tid i forveien? Det var jo typ april!!! 

Jeg hadde jo fa** meg nettopp betalt flybilletter og depositum på leiligheten!!! Og siden det var så sjukt langt frem i tid, hadde jeg jo aldri i min villeste fantasi sett for meg at det ikke skulle ordne seg med ferie akkurat den ene uka. Den ene uka alle gutta kunne reise! 

Alt var pakket og klart!! Hadde til og med sjekka at sommertøyet var klart! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det du trenger å vite om den gjengen er to ting. Vi feirer nyttår sammen, og vi har en uke hvert år vi reiser, eller tar en båttur sammen! I år var det Spania på menyen, og vi måtte bestille tidlig, og vi måtte bestille sammen. Ellers i året får vi aldri samla gjengen til kalas. 

Og argumentet som rant ut av trynet til sjefen var at "Vi velger å prioritere de som har barn til å få fri i fellesferien"..... 

OG HVA I ALLE DAGER TENKER DU AT JEG SKAL GJØRE MED DET???? Hadde jeg fått beskjed om det for et halvt år siden, kunne jeg sikkert ordna noe, men siden jeg nå da IKKE hverken hadde, eller ventet, barn i fellesferien, ville jeg nå miste en av årets to muligheter til å henge med gutta?? 

Maska sprakk aldri. Det kom aldri noen "haha". Det var ikke kødd. Han satt der og nektet meg fri. Selv om jeg spurte !3! måneder i forveien!!!! 12 uker! Det er 90 dager det!! Nesten 100 dager!!!!! 


Boomsviiisjvrooom

Så her satt jeg da, og tørket gugge fra øyekroken, mens gutta satte seg på et fly. 

Det var bare å hoppe i dusjen, komme seg i skjorta og reise på jobb. 

Den uka.... Det er en av de verste arbeidsukene jeg noensinne har hatt. Heldigvis så det ikke ut som ferien ble noe særlig for de andre. Jeg tror det regna litt. Hehe. Jeg spurte aldri så mye om hvordan de hadde hatt det ;) 

Men for real! Hva faen liksom?? 


Har du blitt nektet ferie noen gang? Hvordan håndterte du det, og hva gjorde du???  Jeg hører GJERNE fra deg!! 

Mon tro om det der er helt greit eller ikke.... 

Lesernes verste historier har blitt lest, og - Advokaten svarer

  • 06.09.2017 kl. 23:03

Haha - Vi har jo blitt lurt igjen!!! Ah, jeg gir opp...!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I forrige innlegg delte jeg noen historier som var kommet inn fra leserne. Advokatfullmektig i Negotia, Kristoffer, har sett på de og kommet med sitt svar

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia, en fagforening i privat sektor. De er her for sånne som meg, og enda viktigere, sånne som deg!

En ting som gikk igjen i de historiene jeg delte, var enten advarsel på vaklende grunnlag, eller oppsigelse uten i det hele tatt å ha fått advarsel.. Jeg har vært på the recieving end av det selv, og skjønte ganske fort når svaret kom fra Kristoffer at dette var ganske ille! Selv om han formulerer seg ganske nøkternt, og er nødt til det i ly av sitt embete, tråkker han ganske hardt på gassen likevel! Og jeg digger det!! 

Kristoffer leverer!! 

Har du enda ikke lest det forrige innlegget, hvor jeg delte lesernes historier, kan du lese det under denne posten, eller ved å klikke HER

Nok pissprek; Let´s have it! Her er svaret jeg fikk! 
 

Advokatfullmektig Kristoffer svarer

Hei dere,

Heldigvis blir de fleste spart for opplevelser slik den Anne-M hadde. Men det skjer mer interessant i norsk arbeidsliv enn man kanskje skulle tro.
Teknisk sett var ikke dette en oppsigelse en gang. Arbeidsmiljøloven stiller nemlig formelle krav til hvordan en oppsigelse skal gis for at oppsigelsestiden skal begynne å løpe.

Advarsler derimot, sier loven ingenting om. En advarsel kan gis for å forsøke å få en arbeidstaker til å endre atferd, eller for å legge
grunnlaget for en oppsigelse. Arbeidsgiver bestemmer selv om det skal gis advarsel eller ikke. Dette er en del av
arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidstaker trenger likevel ikke skrive under på innholdet i advarselen dersom han eller hun ikke er enig i det som står der. Dersom man ikke kjenner seg igjen, er det lurt å signere på at advarselen er mottatt men bestrides.

En advarsel kan få betydning for en senere stillingsvernssak. Arbeidsgiver bestemmer som kjent hvem som skal ansettes og hvem som skal bli oppsagt. Dette er også en del av det som kalles arbeidsgivers styringsrett.

Styringsretten til arbeidsgiver er imidlertid ikke ubegrenset. Den begrenses blant annet av arbeidsmiljøloven § 15-7, som stiller krav om at en oppsigelse må være saklig begrunnet. En skriftlig advarsel vil fungere som bevismateriale dersom en domstol senere skal ta stilling til
om en oppsigelse var rettmessig eller ikke.

Dersom du opplever at en advarsel bygger på et uriktig faktisk grunnlag er det derfor viktig at du får dokumentert dette. Mottar du en advarsel, eller lurer på om noe ligger innenfor eller utenfor arbeidsgivers styringsrett kan du kontakte Negotias forhandlingsavdeling. Da får du råd om hvordan du bør håndtere slike situasjoner, og juridisk bistand skulle du behøve det.


Mvh,
Kristoffer Lien Heitmann
Advokatfullmektig - Negotia

There you have it

Hvis du er i tvil om advarselen du har fått i det hele tatt er gyldig, kan kanskje dette svaret være en god indikasjon på at den ikke nødvendigvis er det. Jeg er forbanna redd for at veldig mange sjefer der ute ikke følger reglene, nettopp fordi de ikke kjenner til de. Det er ikke bra. I. Det. Hele. Tatt. 

Det er på tide å reise seg mot urettferdig behandling og si i fra. Hvem er det det går hardest utover? Deg eller arbeidsgiver? Nettopp. Deg. 100 av 100 ganger. Jækla ålreit å høre fra deg Kristoffer! Takk for et fantastisk oppklarende svar! 


Neste innlegg

Til uka kommer det en ny historie, og en ny utfordring. Jeg må bare finne ut hvilken av de mange mange historiene jeg har å dele det blir denne gangen. En ting kan jeg derimot røpe - neste innlegg smeller det. Smeller! 

Til´ then - Au revoir, og en riktig god helg til deg og dine!!! 

-xoxo

Leserne har delt sine verste historier om advarsel på arbeidsplassen. Og det er krise!

  • 04.09.2017 kl. 03:54

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter å ha oppfordret leserne av denne bloggen til å dele noen av sine historier, har det virkelig strømmet på. Jeg har offisielt mistet troen på menneskeheten. 

I dette innlegget skal jeg fortelle om min egen verste historie fra arbeidslivet. Ikke bare er historien i seg selv ganske kjip, men det er også en fortelling om en sjef, uten erector spinae. Ryggrad, på latin. 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for privat sektor. 

Men først vil jeg dele noen grusomme historier som har kommet inn fra dere som leser denne bloggen. Historier som setter min i skyggen, og viser hvor gærent det kan gå. For å si det forbanna enkelt - det er ikke alle mennesker som er egnet, eller burde hatt lov til å være sjef. Jeg gidder ikke en gang å kalle de ledere, for det er de ikke. Alle kan være sjef. Få mestrer å lede. 

LES OGSÅ "Kan de bare endre arbeidstiden min?"

Anne-M

Anne-M skriver om da hun mistet sin bestefar, og tok en periode fri fra jobb:

Jeg jobbet i en butikk i Oslo, og hadde fått tittel som butikkansvarlig. 

En dag måtte jeg reise til andre siden av landet, for å delta i min bestefars begravelse. Jeg fikk sorgreaksjoner, og ble sykemeldt. 

Sjefen min mottok lønn fra NAV etter at arb.giverperioden var ute, men han nektet å betale meg full lønn, fordi han ikke kunne forstå hvordan jeg kunne få sorgperiode av å miste bestefar.. 

Da jeg kom tilbake hadde sjefen byttet låsene i butikken, og jeg kom ikke inn. Jeg fikk ikke komme tilbake. Han ville heller ikke betale meg sykepengene han skyldte meg, for han syns jeg hadde satt han i en vanskelig situasjon når jeg ble sykemeldt og ble borte. 

Kan det være lov?? Skulle jeg ikke hatt i det minste en advarsel før han bare sparket meg ut døra på den måten? 

Anne-M

Okei, Anne-M.... Jeg tror du egentlig vet svaret på det her selv..? Og jeg tror jeg vet det også! Jeg skal uansett la advokaten titte på det, så vi kan høre hva de sier! Det høres jo bare helt sinnSJUKT ut! Som jeg skrev over; det er absolutt ikke alle som burde få lov til å være sjef! 

Jeg kjenner jeg blir forbanna langt inni meg. Delvis fordi det er sjukt, og delvis fordi jeg kjenner meg litt igjen. Jeg håper du finner deg en annen jobb, langt langt unna han der..! 
 

NORA

Jeg har også fått en mail i fra Nora, som forteller om hvordan sjefen hennes plutselig skrudde opp budsjettene, og ga advarsel til alle som ikke klarte de nye, høye budsjettene:

Hei,

Jeg jobber med salg. Vi er et stort team, som selger til bedriftsmarkedet (b2b). 

På nyåret i år, fikk vi nye budsjetter. Samme betingelser, men høyere budsjett. 

Alle jobber på en kombinasjon av fastlønn og provisjon. Fastlønna er liten, så vi må selge budsjett for å få levelig lønn. 

De nye budsjettene ble vanskelig å nå, og bare et fåtall klarte det. Vi andre fikk advarsel for ikke å gjøre jobben vi var satt til. 

Er dette greit? Vi jobber like mye som før jul, men får problemer fordi de skrudde opp budsjettene. Hva er egentlig greia med en advarsel? Er det lettere å få sparken etter en advarsel?

Hilsen frustrert jente! 

Altså... Jeg kunne klikka!! Akkurat det her, er alt som er gærent med salg, oppsummert i noen korte setninger.. Sjefer som bare vil ha mer og mer. Grådige. Tenker kun på seg selv og å tjene mer. Mer, mer, mer. Jo bedre budsjett de kan lande, jo feitere er lederbonusen de kan hente ut. Og hvem står igjen som den store taperen? Selgerne. Det er i slike tilfeller alltid selgerne det går utover. En kultur av grådighet, som ligner lite annet. 

Jeg ville nevne akkurat denne historien, da den ligner veldig på akkurat det som skjedde med meg. Jeg jobbet i et stort og anerkjent firma, og trodde alt var på stell - helt til sjefens bonus stod i fare. Da fikk straks pipen en annen lyd. Det gikk ikke bare utover meg, men samtlige på teamet som ikke leverte til gull. Jeg hadde kun jobbet i 4-5 mnd, og var så vidt i gang.. 

"Fra og med neste måned, trekker vi fastlønna..."

Det var så sjukt. I kontrakten stod det at jeg hadde fastlønn i 3 mnd, for å kompensere for å ikke ha portefølje når jeg begynte. Men jeg fikk muntlig bekreftelse opptil flere ganger, at dersom jeg bare viste god arbeidsmoral, ville de forlenge disse månedene til jeg var oppe og nikket. 

Så kom dagen der sjefen sannsynligvis hadde hatt for dårlige tall med seg på budsjettmøte med direktøren. Penger skulle spares, og det litt brennkvikt...! 

Han innkalte meg til en prat, og ga meg beskjed om at avtalen om fastlønn ville opphøre fom neste mnd. Det var ca 6 dager igjen av måneden, og jeg måtte brått dekke hele lønna i provisjon, på svæææært kort tid, for ikke å stå igjen uten lønn. Det var ikke kontraktsfestet at jeg skulle få det, men muntlig var det som sagt lovet flere ganger. 

Vi forhandlet litt, og etter mye om og men, og direkte sutring fra min side, ga han etter for å betale ut en liten bit av fastlønnen. Det endte med ca 25-30% av det jeg trodde vi var enige om. 

I seg selv var ikke dette en advarsel om at jeg ville miste jobben, men han visste svært godt at det var verdens mest effektive advarsel likevel. Det han sa, mer eller mindre indirekte, er "Selg, eller stå uten lønn. Så får vi se hvor lenge du holder ut før du sier opp selv."

Igjen gjorde jeg det eneste fornuftige, og sa opp jobben samme uke. No way, José. Menn uten ryggrad, som lyver og bedrar, jobber jeg ikke for. Uansett firma! 

André Askeland

Som snart 28 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no