hits

Bloggkavalkade og julehilsen til alle trofaste lesere - xoxo -

  • 19.12.2017 kl. 15:12

Et halvt år med blogging er over - og det er tid for å se tilbake på hva vi har gjort! En aldri så liten kavalkade!

//Denne bloggen er, som du vet, skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

40 innlegg er skrevet. 30.000 mennesker har tittet innom. 20 historier er delt, og 20 svar fra advokater, rådgivere, forsikringsselskaper og toppledere er kommet.

 Tilbakemeldingene fra dere har vært enorme! Dere har spurt, engasjert dere og delt. Delt tanker, historier, spørsmål og erfaringer. Vi har fått hjulpet mange av dere, men ikke alle. Vi har dekket temaer som knust mobilskjerm, trakassert på jobb, #metoo, retten til ferie, overtidsbetaling, jobbing uten å få betalt, konkurser, endring av arbeidstider, oppsigelser via sms og ansatte som nektes lunsjpauser, og blir bedt om å ta med seg arbeidet på toalettet.. 

Uansett hvor mye vi har fått delt, diskutert, ryddet i og oppklart - så finnes det fortsatt så uendelig mye rart der ute. Arbeidsgivere som aldri burde harr personalansvar, kontrakter som aldri burde sett dagens lys og sjefer som tafser på de ansatte. Historiene fra dere kommer inn, og vi svarer så godt vi kan - MEN - vi trenger mer. Mer historier. Mer opplevelser. Flere som forteller sin side av saken. Slik at vi kan heve det frem. Gjøre det kjent. Gjøre noe med det! 

Bloggen fremover

Og er det én ting jeg veldig gjerne vil høre fra deg - er det hva du ønsker å se mer av fremover! Eller mindre? Vil du ha de saklige gode sakene, eller liker du når det dras på, og fokuset er mer på underholdning og dramatiske skildringer? Vil du ha mer bilder? Mer video? Mindre tekst? Mer tekst?

Nå har du muligheten til å påvirke bloggen fremover - slik at den blir så bra som overhodet mulig! Jeg gleder meg til å høre fra deg! 

Og mens jeg sitter her på vei til å nyte en aldri så liten medlemsfordel fra Negotia - nemlig hytte på fjellet - vil jeg benytte denne muligheten til å takke deg for at du har fulgt med dette første halvåret av denne bloggens liv. Jeg håper du fortsetter å lese også etter jul, og at du i mellomtiden får en fantastisk julefeiring, og et riktig godt nyttår! 

Mens du lar ribbefettet synke, eller venter på at fåresmaken skal forsvinne fra rapene dine - er det jo en ypperlig mulighet til å gi seg selv en liten førjulsgave! Hva med å starte det nye året som organisert? Vite at du har noen i ryggen til enhver tid? Mer info finner du selvsagt på negotia.no! :) 

 

Jeg ønsker deg en hjertelig god jul, og et strålende nyttår! Vi sees på nyåret for nye sprell og ablegøyer =) 

 

Hva gjør du om jobben går konkurs?? Advokaten svarer

  • 14.12.2017 kl. 20:25

På mandag skrev jeg om at jeg ble sagt opp grunnet konkurs...! I dag har advokat Einar i Negotia svart meg! 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Har du ikke lest innlegget enda, kan du titte HER.

Kort sagt ble jeg ringt av en advokat, som fortalte meg at arbeidsplassen min er konkurs, og at jeg med det var sagt opp med umiddelbar virkning...! Jeg spurte Negotia om råd - og advokat Einar Kismul var rask på pletten med et svar!! Takk Einar - dette var gull verdt! 

Hei André,

Kjipt å høre at mørke skyer henger tungt over deg/Sunnmøre. Men selv om jobben er tapt er ikke alt håp ute. La oss dele inn problemstillingene etter tema, da er det lettere å få oversikt:

Den mystiske bobestyreren:
Jeg skjønner at en uanmeldt tlf.-samtale fra en advokat kan oppleves skremmende, men advokaten har faktisk plikt til å hjelpe deg (og hjelpen er gratis). Advokaten har fått tildelt mandat fra tingretten til å gjennomføre bobehandlingen på en korrekt og god måte for alle som berøres av konkursen.
Hvis bobestyrer stiller deg spørsmål og du er usikker på hva du skal svare, så vær helt ærlig og svar at du er usikker, bobestyrer er ikke ute etter "å ta deg". Dette samme gjelder spørsmål fra bobestyrer om sjefen din. Selv om sjefen er hyggelig, er man pålagt å samarbeide med bobestyrer, motarbeidelse (for eksempel det å bistå sjefen til å unndra midler fra bobehandlingen) er straffbart(!).

Lønnsgaranti ved konkurs:
I Norge har vi en statlig lønnsgarantiordning. Lønnsgarantien skal sikre at du som arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger og annet arbeidsvederlag (for eksempel pensjon) som du har til gode, men som arbeidsgiveren ikke er i stand til å betale på grunn av konkurs. NAV Lønnsgaranti er en spesialenhet i NAV, men i praksis er det bobestyreren som administrerer lønnsgarantikravene. Vær obs på at den statlige lønnsgarantien har enkelte begrensninger, for eksempel at lønnskravet ikke kan være for gammelt eller for stort, du vil for eksempel ikke få dekket et lønnskrav som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G er pr. dags dato 93 634 kr).

Du kan også melde inn krav i konkursboet som faller utenfor lønnsgaranti-ordningen, problemet er at man får som regel kun dekket en brøkdel (mange ganger ingenting) av kravet. Dette til tross for at de fleste typer lønnskrav har høy prioritet i bobehandlingen.

Det viktigste er at du melder inn kravet så snart som mulig. Venter du for lenge etter at bedriften er slått konkurs, vil du tape et eventuelt berettiget krav om utbetaling av lønn. Siste frist for å melde inn krav er seks måneder etter konkursåpningen (dette under forutsetning om at bobehandlingen er avsluttet).

Kort sagt bør man altså ikke være særlig tålmodig hvis arbeidsgiver helt eller delvis unnlater å utbetale lønn i dårligere tider, worst case scenario er at hele eller deler av kravet kan gå tapt pga. foreldelse eller at lønnskravet overstiger lønnsgaranti-ordningens beløpsgrenser.

Dine personlige ting som ligger på kontoret:
Dine ting forblir dine selv om arbeidsgiveren din går konkurs, konkursboet overtar ikke eiendomsretten til tingene dine. Hvis kontoret er stengt, ta kontakt med bobestyrer og så blir dere enige om et tidspunkt hvor du kan hente tingene dine (for øvrig er det ikke nødvendigvis slik at arbeidsstedet stenger med en gang bedriften blir slått konkurs).

Nyttige linker:

NAVs nettside om lønnsgarantiordningen:
- https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/lonnsgarant
iordningen/l%C3%B8nnsgarantiordningen-- 805331777#chapter-1
 

Konkursrådets nettside:
- http://www.konkursradet.no/

Etter at arbeidsforholdet er avsluttet:
Jeg anbefaler deg å søke dagpenger hos NAV (dette forutsetter at du oppfyller kravene til dagpenger). I tillegg anbefaler jeg deg å ta kontakt med din fagforening Negotia, de tilbyr blant annet bistand til skriving av CV og jobbsøknader. I tillegg trenger du ikke betale kontingent til Negotia i perioden du er arbeidsledig.

Jeg ønsker deg lykke til med inndrivelse av lønnskrav og jobbsøking.

Vh,
Einar Kismul
Advokat - Negotia

Mye nyttig!!!

Einar - her var det mye gull!! Tusen hjertelig takk for utfyllende svar! Jeg ser at det er mange veier å gå, og at alt kanskje ikke er tapt her likevel! Ærlighet varer lengst - roger that! :D 

Har du også vært borti følgende? Da er det bare å følge rådene over, og ta kontakt med NAV, fagorganisasjonen din eller advokaten som har kontaktet deg! - Her er det mange som står klare til å hjelpe!! Og det er jo tross alt en ganske herlig følelse?? Det er fantastisk å kunne få hjelp - når man trenger det som mest :D 

Jeg håper dette hjalp - og at deler, dersom du kjenner noen som er berørt av dette og ikke er det selv!  Til neste gang ønsker jeg deg en riktig flott kveld, og en fantastisk helg!! Nå er det snart jul - og det er det bare å nyte :D 

Takk for meg - for denne gang! Vi sees igjen snart! 

-xoxo-

Oppsagt grunnet KONKURS??!!!! Hva nå????

  • 11.12.2017 kl. 01:39

 

"Jeg ringer med din oppsigelse. Jobben din er gått konkurs"

Det var ca sånn samtalen startet. Jeg satt i kantina med trynet fullt av salatdressing og en hekto salatsøl i fanget når advokaten ringte. 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Høsten har vært lang og tøff, men den har båret frukter. Deltidsjobb landet, og pengeflyt inn på kontoen. Sykt kult. Så lenge det varte. Telefonen fra advokatkontoret kom som lyn i fra så klar himmel det kan bli på Sunnmøre. Jeg trodde sjappa gikk bra, og at vi endelig hadde stålkontroll på det meste. Det var visst noen mørke skyer i horisonten som ulmet. Og alle som har tilbrakt mer enn 14 minutter på vestlandet vet at klar himmel kan byttes med blytunge regnskyer på et øyeblikk her borte. 

"Det er min plikt å informere deg, som ansatt i Firma X, at foretaket er slått konkurs og at dette er å regne som din oppsigelse. NAV kan være behjelpelig med lønnsgarantidekning. Vi sender deg noen skjemaer pr post. Hva er adressen din?"

Det tok litt tid før det hadde sunket inn. Så pr i dag har jeg ikke lenger noen jobb? Hva med lønn fremover? Hva med lønna jeg skal ha utbetalt nå i desember? Halv skatt som jeg hadde gledet meg til? Hva med alt utstyret inne på jobben? Noe av det er jo mitt. Konkursbo stenges jo gjerne av, og man nektes tilgang? Jeg hadde noen personlige eiendeler stående - er de tapt? Trenger jeg å bevise at det er mitt på noen måte? Hvordan gjør jeg eventuelt det?

Jeg har ikke mottatt lønnsslipp for lønn siden jeg begynte, og nå skal jeg liksom sende inn masse greier til NAV. 

Advokaten begynte å spørre masse spørsmål rundt hva jeg har gjort, og når. Vi har jobbet veldig fleksibelt, og det er vanskelig å huske akkurat hva som er gjort når - og plutselig blir jeg livredd for å svare noe feil, som enten går utover sjefen min, eller meg....! Hva burde jeg si når jeg ikke er 100% sikker? Virker det ikke mistenkelig å si "jeg husker ikke"?.

Negotia - nå trenger jeg deres hjelp her..! Hva gjør jeg nå?

Det er krise å miste denne jobben.. Er det noe jeg kan gjøre for å dekke meg frem til jeg eventuelt får meg ny jobb? Dette har jeg virkelig ikke råd til...Husleia for desember står i fare. Det samme gjelder for januar. Og februar. Mars... Ja. Dere skjønner greia! 

Uorganisert arbeidskraft? Arbeidsgiver svarer!

  • 08.12.2017 kl. 01:49

Denne uken henter vi inn næringslivet for å svare på forrige innlegg - og svaret overrasker meg stort! 

I denne ukens advokaten svarer - har vi rett og slett snudd det meste på hodet, og invitert en hedersgjest til å svare på forrige innlegg! Har du enda ikke lest UORGANISERT ARBEIDSKRAFT - DEN PERFEKTE SLAVE OG OFFER? kan du seff lese her! 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor. 

Det er denne uken Anders Horni Gløersen som tar seg bryet å svare meg på forrige innlegg. Jeg spurte rett ut, om det å være organisert kunne ødelegge mulighetene mine for å få jobb? Arbeidsgivere vet kanskje at jeg ved å være organisert fort kan bli en bråkemaker, om de forsøker å ta snarveier. Som de jo ofte gjør.... *Sinnssmiley*.

Svaret fra Anders både overrasker og imponerer meg. Du kan jo ta en titt selv! 

Hei Andrè,

 

Leste innlegget ditt og skjønner at du har en del opplevelser med arbeidsgivere som ikke har vært bra. Det synes jeg er synd, i alle fall om du og andre arbeidstakere har en generell oppfatning at arbeidsgivere stort sett kun er ute etter egen vinning, og ikke de ansattes ve og vel. For slik er ikke min opplevelse i arbeidslivet. Nå skal det riktig nok sies at jeg stort sett har vært ansatt i «ledelsen» etter at jeg ble ferdig med utdannelsen, dvs ikke vært en av gutta på gulvet, med de utfordringer jeg forstår det kan være i forhold til rettigheter, muligheter og trivsel.

Det betyr kanskje at jeg ikke ser, eller kjenner til den virkelighet du beskriver, men jeg drister meg allikevel til å si at alle bedrifter jeg har jobbet for, har hatt et positivt syn på, og et positivt ønske om å samarbeid med de ansattes representanter og deres fagforeninger.

La meg forklare hvorfor:

For det første er arbeidsmiljøloven skrudd sammen slik at den åpner for en del positive unntagelser/utvidelser av rettigheter for begge parter dersom man har en tariffavtale. Det betyr i praksis at man for eksempel kan forhandle med tillitsvalgte om muligheten til å jobbe natt, om bedriftens behov tilsier det (for eksempel om det er mye å gjøre i en bestemt periode). Selvsagt etter tariffbestemte satser, og med mulighet for unntagelse for de som har særlig vektige sosiale grunner til å ikke jobbe såpass ubekvemt. Dette ble blant annet forhandlet fram med tillitsvalgte da jeg var med på åpningen av et av Norges største varehus for en del år siden. Effekten var at vi fikk gjort unna en del kritisk arbeid, noe som var uvurderlig ifb med åpningen. Og selvsagt fikk de ansatte godt betalt, vel fortjent.

For det andre tenker jeg at et åpent og godt forhold med tillitsvalgte kan ta bort en del mistenksomhet begge veier, og gjøre at både ledelsen og de ansatte får en dypere forståelse for hva som rører seg i bedriften. Da jeg begynte som varehussjef i en større handelsbedrift, fikk jeg av tillitsvalgte høre at ledelsen mente ditt, og ledelsen gjorde datt. Jeg spurte hvem ledelsen var, og det var visst nok meg, men jeg mente jo ikke, eller gjorde jo ikke noe av dette. Løsningen var å snakke sammen, involvere tillitsvalgte, og se på hva som måtte gjøres for å bedre klima internt. Og stille krav til hverandre - både ansatte og ledere har et felles ansvar for godt samarbeidsmiljø, arbeidsmiljø og endringsmiljø. For det er nettopp når det må skje endringer at godt samarbeid med fagforeninger kommer godt med. Skal bedriften spare penger, eller restruktureres, ja da vil en drøfting med tillitsvalgte kunne være avgjørende for den tilslutt valgte løsningen. Det er med andre ord ikke en kamp mellom to fiender, men en mulighet for involvering og belysning av flere sider, før en nødvendig beslutning skal fattes.

 

Rosenrødt? Ja kanskje, men etter å ha jobbet i flere store selskaper, ser jeg at det er når dialogen og drøftingene flyter, og begge parter forstår sin rolle og påvirkningsmulighet, at verdier skapes som ofte overgår den første udrøftede løsningen. Og så vil det selvsagt være slik at man ikke alltid er enig, og bedriften velger å bruke styringsretten, og man ender i konflikt. Men selv da er det å forholde seg til en profesjonell part som en fagforening en fordel. Kanskje ender det i en drøfting om ansettelsesforhold, hvor bedriften ønsker å avslutte dette.

Da er det faktisk greit å drøfte på en saklig måte grunnlaget for beslutningen, og tenke seg grundig om før man fatter en ofte vanskelig beslutning både for bedriften, og ikke minst den ansatte man sitter overfor.

Så konklusjon: Jeg skjønner at mange er redde for å organisere seg, og at det finnes mange historier om kyniske arbeidsgivere som ikke ønsker tariffavtale m.m., men det er ikke nødvendigvis alltid slik. Mange arbeidsgivere ser fordelen av godt samarbeide, og ser at det kan være en fordel for driften og bedriften. Så mitt beste råd er: Meld dere inn, engasjer dere, kjenn deres rettigheter, og inngå positivt samarbeid med ledelsen. Så kan store ting skje ;-)
 

Anders Horni Gløersen, HR Direktør, Neumann Bygg AS

Så sier det seg kanskje litt selv hvorfor noen er store, og noen er små

Takk for svar Anders - det var godt å høre for oss som kanskje er litt stressa for at arbeidsgiver går amok, dersom de finner ut at vi er organisert! 

------------------
NB! NB! 

Hemmelighetsstemplet informasjon følger; 

Det er viktig å påpeke at man fint kan være hemmelig medlem - der arbeidsgiver ikke får vite at man er organisert. Man er da ikke med i noen klubb, men har likefullt krav på alt av juridisk hjelp og bistand :) Kjekt å vite? :D 
-------------------

Anders jobber som HR Direktør i Neumann. Hørt om de? De har ca 350 ansatte og tjente ca 1,4 milliarder NOK i fjor. Overskuddet var småpent, med 44 millioner. Overskudd der altså. 

En gang hørte jeg at det er ca 10x så dyrt å ansette en ny, som å holde på en som allerede er ansatt, og kjenner firmaet. Jeg har møtt mye ræva folk, og opplevd mye rart. Fellesnevneren er at firmaene ofte er relativt små. Men så er det kanskje ikke tilfeldig at Neumann lykkes? Jeg mistenker at de største firmaene gjør noe riktig. De evnre å holde på de ansatte. De får vokse seg store og fete. For folk slutter ikke. De blir hørt. Og respektert. 

Kudos til deg Anders, for et fantastisk inspirerende svar!! Kudos til jobben dere tydeligvis gjør for å inkludere ansatte i bedriften, og lytte til deres tanker, ønsker og behov! 

Et eksempel til etterfølgelse - virkelig! Så var heldigvis ikke uorganisert arbeidskraft den perfekte slave læll! Det liker vi :D 


Og kanskje ikke hemmelig medlem så viktig, heller? 

 

HUSK å følge oss på Facebook! :D Der legger vi stadig ut nye innlegg, relevante artikler, konkurranser, memes og mer! Fant du dette innlegget interessant? La meg gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under, og del gjerne innlegget med de du tenker på, når du leser dette! 

Til neste gang - riktig god helg - og en ypperlig førjulsfredag til deg og dine!! 

Uorganisert arbeidskraft - den perfekte slave og offer?

  • 04.12.2017 kl. 02:42

 

Jeg har tatt slag etter slag i arbeidslivet. Som en ung mann uten peiling på mine rettigheter, har jeg bøyd meg høflig over, i en årrekke.

Når jeg nå har en fagforening i ryggen, er jeg redd enkelte arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen på å ansette meg.

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Det er lett å hakke på de som er mindre enn seg. Særlig når du ikke trenger å bekymre deg for at de tar igjen. Det blir det perfekte offer. De som bare tar imot, og aldri tar igjen.

En ting jeg har tenkt litt på etter at jeg meldte meg inn i Negotia - er at jeg er redd for at arbeidsgivere nå ser meg som en trussel. Nå får jeg hjelp av advokater dersom noen skulle finne på å kødde. Jeg har opplevd en historie der en organisert kollega systematisk ble unngått i forfremmelsesprosesser. Han ble sett på som fienden, som jobbet mot firmaets beste.

I en verden der alt handler om overskudd og bunnlinje er det kanskje ikke plass til sånne. Sånne som krever. Overtidsbetalt. Feriepenger. Fridager. Kompensasjoner.

Kanskje koster de mer enn de smaker. Farlige ansatte. Ansatte som vet hva de har krav på, og ikke nøler med å koble inn et større apparat om nødvendig. Som f eks en... Hmm... Ja... La oss si.... Fagforening?

Nå er navnet mitt der ute pga av denne bloggen. Det er liten tvil om at jeg nå er organisert. Det skal ikke mange sekunder til på google før navnet mitt dukker opp og assosieres med fagforening, organisert, vanskelig å ha med å gjøre. Det ligger en rekke konkrete eksempler på hva jeg aldri kommer til å finne meg i på nytt. Det er klart at for stort sett alle andre, er det jo bare å holde kjeft om at de er organisert. Men hva om det kommer frem?

Hvordan kan vi selge inn det å være den som potensielt gjør det vanskelig for arbeidsgiver å bli kvitt en? Snyte de for noen hundrelapper i overtidsbetaling? Som skriker ut om de ikke får ferie?

Ingen vil ansette en bråkebøtte. Kanskje vil ikke folk ansette en som vet hva de har krav på heller? Sånne vanskelige folk.

Sånne som tar igjen.

Driti deg ut på julebord? Advokaten svarer!

  • 01.12.2017 kl. 03:17

I denne ukens utgave av Advokaten svarer -  flyr det følelser i alle retninger, og pekefingeren er oppe. Og det er et av de beste svarene vi har fått her på bloggen

Man har selvsagt ikke lyst til å være en del av #metoo. Men dersom man faktisk har driti seg ut - Hva er da rett å gjøre? Og hvis man har blitt krenket - hva er da rett å gjøre? Negotia så innlegget mitt, og denne uken var det rådgiver, Mona, som kom med et svar. 

//Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor//

Jeg skrev om følelsen av å våkne opp dagen derpå - og erindre at du gjorde en hel del crap kvelden før. Snakket med de rette folka - men om de feil tinga. Eller de rette tinga - til de feil folka. Grafsa du litt på noen, kanskje? Det er ikke sikkert det er like kult i dag, som det var i går - med 100 øl innabords. 

Hei André, 

Det er bare en ting å gjøre hvis du har gjort noe i påvirket tilstand som du angrer på. En kollega føler seg krenket, trakassert eller kådd på.
Tenk deg godt om, gå tilbake til hva foreldrene dine, læreren din, besteforeldre eller andre voksen personer lærte deg da du hadde gjort noe dumt som barn eller ungdom.

Du ba om unnskyldning. Uforbeholdent.

Mitt råd til deg: be om unnskyldning - lytt til hva den andre parten har å si. Du argumenterer ikke. Du skylder ikke på noe eller noen. «Fylla har skylda» kommer til å være som bensin på bålet. Du bare lytter. Da får du en ærlig subjektiv versjon av din kollegas opplevelse. Episoden tar du ansvar for - helt og holdent.

Engangshendelse? Alle kan drite seg ut.

Har dette skjedd flere ganger har du et problem!

Og du - tenk på om du skal kjøre bil neste gang du er på arrangement på jobben med alkoholservering , hvis du ikke klarer å begrense deg.

Spør din kollega hva som skal til for å gjenopprette et ok forhold. Du kan bli tilgitt, men episoden glemmes ikke. Du kan oppleve at vedkommende er blitt redd for deg. Det kan ende med sykemelding. Din kollega kan ta saken opp formelt vi nærmeste leder/HR/Verneombud eller tillitsvalgt. Det skrives protokoll som legges i mappen din.

Du kan få en advarsel. Da bør du ta kontakt med Negotia. Les deg opp om advarsler på Compendia personal (medlemsfordel) og konsekvenser av disse.

Er episoden svært krenkende kan du bli sagt opp eller få avskjed (gå på dagen).
Og ikke minst - hvis din kollega har anmeldt deg - da snakker vi avhør av politiet og en mulig straffesak.

Julebord er ikke for amatører og moralen er - Ja den skjønner du!


Mona


Mona Hermansen - Rådgiver, Negotia

 

Enough said

Det er vel egentlig ikke så mye å tilføye her, er det det? Beskjeden er så enkel som den er genial. Bruk hodet. Glem stoltheten. Vær ærlig. Og ydmyk.

Det vil alltid lønne seg å ta tyren ved hornene. Takk Mona. Og god julebordssesong alle der ute! Ta vare på hverandre :)

 

André Askeland

Som snart 30 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no