"André - Du ble lurt!" - Advokaten svarer

  • 24.08.2017 kl. 15:02

Så fikk jeg svar fra advokatene igjen - Og dommen var enkel. Jeg har blitt lurt - og burde ha gjort noe med det før jeg slutta i jobben! 

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.
 

Du husker kanskje jeg skrev innlegget der jeg skrev om at jeg jobbet på forlenget prøvetid? Hvis ikke kan du lese det HER!

Casen var jo enkel - Først ville de at jeg skulle forlenge prøveperioden med 1 mnd via bemanningsbyrået, og etterpå ville de bare gi meg kontrakt for 6 mnd av gangen. Det hører også med til historien at den kontrakten kun gjaldt 60% stilling. Dette kostet meg mye penger i en periode på ca 4 uker. 

Vel - Som vanlig tok advokatene i Negotia en titt på innlegget mitt og kom med en kommentar. Jeg visste jo at jobben kanskje behandlet meg litt ugreit, men jeg hadde aldri forventet et så direkte svar fra advokaten som jeg faktisk fikk..! Svaret følger under.

Hei Andre,

Dette hørtes ikke helt bra ut. Det ser ut som arbeidsgiveren din har lurt deg litt her. Jeg forstår godt at du ikke syntes det ble holdbart å jobbe under et slikt press.

Av det du nevner er det to ting jeg reagerer som ikke er helt etter regelboka. Det ene er at arbeidsgiveren utvider den avtalte prøvetiden din. Det andre er at han ansetter deg midlertidig uten grunnlag for det.

Generelt kan jeg si at det skal en del til for at arbeidsgiver alene kan utvide en avtalt prøvetid.
I prøvetiden er du faktisk fast ansatt, men med et litt "svakere" oppsigelsesvern . Etter prøvetiden har du vanlig oppsigelsesvern.
Du var altså fast ansatt, men ble likevel "lurt inn" i en midlertidig kontrakt.

Etter loven skal man som hovedregel ansettes fast, og det er kun unntaksvis at midlertidige kontrakter kan benyttes på visse vilkår. I ditt tilfelle kan det derfor virke som din arbeidsgiver har prøvd å unngå oppsigelsesbestemmelsene i loven.
Dessverre førte dette til at du sa opp stillingen din selv. Jeg vil til neste gang anbefale deg å ta kontakt med Negotia sin forhandlingsavdeling for å få råd og hjelp til hvordan du skal takle en slik situasjon før du eventuelt går til det skritt å si opp jobben selv.


Uansett, lykke til i neste jobb!

Mvh
Selma Smeby Lium
Advokat - Negotia

 

Det som virkelig suger

Det som kanskje er mer trist enn noe annet, er at man som arbeidstaker ikke kan ha full tiltro til at det som kommer fra toppen stemmer. Som en vanlig arbeidskar har jeg lite peiling på lover og regler. Noen ting kan føles merkelig og rart, men aldri i verden vil man tro at reglene brytes. Det er sinnsykt leit å vite at man som ansatt må følge med på dette selv, til enhver tid, for ikke å bli lurt. 

Det burde jo ikke være slik at alle må ha en advokat for å være sikker på at man blir behandlet rett..!

Men så viser det seg jo at det kanskje ikke er så dumt å ha noen å lufte med uansett.. Så mye dritt som kunne vært unngått. En rask telefon kunne kanskje endret på alt i min situasjon. Og kanskje viktigere, endret situasjonen for alle andre også. Og jeg begynner å få en idé om hvordan jeg kan unngå nettopp dette i fremtidige jobber! 

Neste innlegg

Akk og akk.. Ja - Du må ikke tro et eneste sekund at jeg har delt alt jeg har på hjertet! Jeg har også vært utsatt for å bli herjet med mtp arbeidstider. Plutselig var det 60%, og plutselig var det kveldsskift. Helt uten videre. Du kan jo TRO at jeg har et innlegg klart til deg - om nettopp det! Og kanskje lurer det et gjesteinnlegg rundt en nær sving?

Har du din egen historie, som du gjerne vil dele, eller gjerne skulle hatt hjelp til? Da hører jeg veldig gjerne fra deg! Enten i kommentarfeltet her, eller via mail på jobbog.blogg@yahoo.com!!

Så det er bare å henge på :D I og med at jeg har gjort feilene - kan du slippe ved å lære av dem =) Det er jo litt koselig på et vis! 

Som alltid snakkes vi på mandag! 

Hei så lenge!!! 

Ville du jobbet på utvidet prøvetid? Da burde du ABSOLUTT lese dette!

  • 20.08.2017 kl. 21:31

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia. En fagforening, som er her for å ta vare på nettopp sånne som meg. Og enda viktigere. Sånne som deg.

I jobben jeg hadde på den tiden, ble jeg ansatt via et bemanningsbyrå. Tre måneders prøveperiode, før de skulle ta en vurdering på om jeg skulle bli fast ansatt eller ikke. 

(Spoiler.. Dette ender annerledes enn du tror. Les deg gjennom....) 

Jo, ja.. 

- Halvveis i perioden syns jeg selv det gikk fantastisk bra. Kundene som svarte på spørsmål om hvordan de opplevde kundebehandleren etter samtalen med meg, hadde æret meg en score på 98%. Det var den beste uka så langt. Scoren hadde ligget stabilt over 90, og skulle fortsette å gjøre det. Hvert fall en stund til. 

Vi var en gjeng som hadde blitt ansatt samtidig. Da flere av de ble kalt inn til medarbeidersamtale for å få prøveperioden forlenget til fast ansettelse, og jeg ikke hørte noe, skjønte jeg ikke stort. Til slutt måtte jeg ta praten med sjefen på eget initiativ. Hva skjer? Blir det kontrakt her, eller hur? 98% liksom. Kødder du med meg? Det var jo nesten 30% høyere enn snittet på avdelingen?


Svaret sendte kaldt vann gjennom årene mine

De var fornøyd med kundescoren, og hovedkontoret i Oslo hadde lagt merke til de gode resultatene, men de syns jeg hadde for høy samtaletid. At jeg brukte for lang tid i telefonen. 

So f* what? 98%!!!!! Boom!!

Eller?

Jeg trodde kundeservice skulle handle om nettopp det. Service. Ikke å haste seg gjennom samtalene for å bli raskere ferdig. 

Nå ville de plutselig forlenge prøveperioden med én mnd, for å se om jeg kunne senke samtaletiden. 

Jeg trodde nesten ikke mine egne ører. Hva skjer om jeg ikke klarer det? Hva skjer om tiden går opp, av alle ting?

Ukene gikk, og jeg jobbet hardt for å kjempe ned samtaletiden. Krype ned mot tallene de så gjerne ville ha meg på. Jeg kom aldri helt dit. Men jeg kom nærmere. 

Nærme nok. Tydeligvis.


Kontraktsforslag - Og hva gjorde jeg, tro? ;) 

Jeg ble presentert med et tilbud om en arbeidskontrakt på 6 mnd. Med andre ord ingen fast ansettelse. På bakgrunn av at de måtte se an behovet fremover. Se om det var behov for mer hjelp. Ingen mulighet til å planlegge frem i tid. Og nå hadde jeg jo bevist at jeg ikke helt klarte kravet de satt. Alt jeg visste var at jeg nok en gang var under lupen.

Hver dag. 

I seks måneder. 

Det er en fæl følelse. Å være under konstant vurdering. Man blir redd for kundene som ringer med vanskelige behov. Du vet, de som tar lang tid å hjelpe?! Det ville jo kunne koste meg jobben. På sikt, i det minste. 

Det var bare å begynne å ta «snarveier». Avslutte samtalene tidligere. Bli mer kynisk. Mer effektiv. 

Neste kundevurdering kom tilbake. 80%. Min laveste uke noensinne. Til tross for at jeg gjorde alt rett. Ville det kunne vippe meg ut, på slutten av kontraktsperioden? At scoren var ned?

Det er en fæl følelse. Å være under konstant overvåking.

Kjenne på at det aldri er godt nok. Risikoen ved å miste jobben hengende over seg. Slikt blir det ingen god arbeider av. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men hvilken makt har vel jeg? Er det noe jeg burde passet bedre på? Det føles jo forferdelig at det skal være en sånn "bruk og kast"-mentalitet hos enkelte arbeidsgivere.. Hvordan kan man finne roen, når man aldri vet om man har jobb noen måneder frem? Hva skjer dersom jeg ikke klarer å presse ned samtaletiden, eller at noe annet skulle skjære seg..? Det blir en følelse av å være totalt maktesløs...

Vel - jeg gjorde det eneste fornuftige. 

Jeg leverte min oppsigelse! Haha - lol. Den som ler sist, ler best. 

Eller..? Det er mulig jeg gjorde en fryktelig feil her.... 

André Askeland

Som snart 28 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no