hits

#metoo - julebordsesongen er i gang for fullt!

  • 27.11.2017 kl. 02:54

Det er tiden på året da slips blir hatt, bord blir dansegulv og medarbeidersamtalen skal tas i baren. Jaktmarkene er offisielt åpnet.

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - en fagforening i privat sektor

Jeg skal ikke stå her og påstå at jeg aldri har drukket for mye på et julebord. Forhåpentligvis er ikke de aller verste feilene begått - men så vet jeg jo heller ikke nødvendigvis hva en sleivete kommentar kan ha betydd for en kollega. 

Du kjenner følelsen - du våkner med trynet i en pøl av kebabsås, og med skjorta på. Ikke fordi du elsker å sove med skjorte, men fordi det trange slipset gjorde det umulig å få den av. Telefonen lever sitt eget liv borti hjørnet, vibrerer og danser rundt. En hel verden ønsker tilsynelatende å få tak i deg. Sannsynligvis for å håne deg for gårsdagens mange episoder. Du husker ikke i detalj, men erindrer minst én seriøs-prat med sjefen, to danser med hu søte på kundesenteret, og muligens ett klapps på noens rumpe. Det er mulig du husker feil, men det var nok faktisk på rumpa til han Tore på økonomi. Og ment som en spøk.. Spørsmålet er om han syns det var like hysterisk som deg..? 

Leste du denne? Trakassert på jobb! Burde jeg sagt i fra?


Når alt er lov

For det er jo det som er problemet med grisefyll og jobb. Endelig skal man slå seg løs med folk man omgås med hver eneste dag. Folk man kanskje har et spesielt godt øye til? Og selv om alle signaler på jobb er koselig, og flørtete, er det ikke noe mer enn det. Og det er lov. Men når ekteskapet havner i fare, fordi man blir med en kollega hjem, sveiseblind og tura på Jägermeister og Aquavit - da kan vi kanskje være enige om at det har gått for langt?

Les om Julebordet som gikk over alle støvleskaft!

#metoo

I disse dager farer #metoo-kampanjen gjennom sosiale medier som løpeild, og setter fokus på kvinners rettigheter. Det er mye drit der ute - også på edru-dager. Men dessverre blir nok ofte dette forsterket når man kaster innpå med shotter og annet gøy. Selv har jeg en rekke bekjente som har blitt utsatt for ugreie ting på jobbrelaterte tilstelninger - og julebord er en gjenganger. 

Og nå er sesongen i gang for fullt. Det er bare én ting vi kan gjøre mine kjære venner, og det er å passe på hverandre. Si i fra når ting synlig går for langt. Snakk med hverandre om man opplever noe. 

Men hva om ulykken først er skjedd?

Ja.. Hva er egentlig det riktige å gjøre? Hvordan går man frem? Dette kan jo være folk man er glad i, og liker til vanlig. Hvordan sier man i fra? Hva må man tenke på? På mandag skal man atter en gang dele møterom under budsjettmøtet.... 

Og hva om det var meg som hadde gjort noen urett? Si at eksempelet jeg skisserer i starten av dette innlegget faktisk skjer, og at et av minnene er at jeg har gjort noe mot en kvinnelig kollega? At jeg vet at det gikk for langt. Hva burde jeg gjøre i en sånn situasjon? Hvem tar jeg det opp med, og hvordan? Er det andre enn de involverte som burde være med?

For dette kommer til å være tilfellet for mange ila de neste ukene. Noen vil ha blitt krenket. Noen vil ha krenket. 

Det er fint å vite hva man skal gjøre, dersom slipset blir for trangt. 

 

Trakassert på jobb - Advokaten svarer!

  • 22.09.2017 kl. 14:32

Hun ble trakassert - Jeg så det, men sa ikke i fra umiddelbart.. Her er svaret fra Negotia, om hva jeg kunne gjort annerledes, og hva jeg gjorde bra!

*Denne bloggen er et samarbeid med Negotia, en fagforening for privat sektor

Det forrige innlegget, om hvordan jeg og flere andre ble vitne til åpenlys trakassering på jobb, har gått sin seiersgang på sosiale medier, og fått et drøss av kommentarer på Facebook. Innlegget kan du lese HER.

 Etter å ha gitt det videre til Negotia, kom svaret ganske raskt. Det var ingen tvil om at jeg handlet noe rett i situasjonen, men heller ingen tvil om at jeg kunne gjort en del ting litt annerledes. Det som selvsagt burde vært gjort annerledes fra "the get go" - er at det aldri burde skjedd i det hele tatt. Men når det først gikk som det gikk, var dette svaret jeg fikk; 

Hei

Dette er en historie som mange opplever.  Både du som ble vitne til dette og din kollega som har fått «uønsket seksuell oppmerksomhet»

Du gjorde det helt riktige.  Du snakket med henne først.  Du viste henne at du er på hennes parti, du var vitne til det som skjedde og du var villig til å stille opp for henne ? hvis hun valgte å gå videre med saken.

Der og da kunne du kanskje «reddet henne ut av situasjonen» ved å by henne opp til dans eller si , det er noe jeg må snakke med deg om.

Du tok opp saken «tjenestevei», til din nærmeste sjef.  Ved anledning kan du spørre sjefen din om hva som har skjedd i saken.

Din kollega trenger  trygghet i at dette ikke skjer igjen. Hun har krav på et fysisk og psykisk trygt arbeidsmiljø, som alle andre.

Det er viktig for henne å snakke med noen.  Verneombudet eller den tillitsvalgte på jobben. Etiske retningslinjer ? kunne kanskje bli tema på neste AMU-møte .

Noen kontrollspørsmål til din kollega:

  • Hvordan opplevde du situasjonen?
  • Har du opplevd lignende situasjoner med ham eller andre i selskapet?
  • Har du tatt det opp med noen i selskapet?
  • Hva vil du jeg skal gjøre? Trenger du min hjelp?

Arbeidstilsynet.no har veldig bra nettsider som gir deg gode tips og råd i slike saker. Og selvfølgelig.. er du medlem i en fagforening -NEGOTIA - Ta kontakt med en av rådgiverne der for å få råd og bistand

Mvh Mona

 

Ja - der kan man se

Jeg visste at det var et vanlig problem!!! Og det er jo forbanna synd at det skal være det.. Leit å tenke på at sånne idiotiske problemer skal være en greie i 2017.. Men til deg som leser dette som føler deg truffet, eller kjenner noen som kanskje føler seg truffet - Ta kontakt med noen! Det finnes avdelinger som jobber for å unngå akkurat dette, det finnes fagforeninger som kan ta tak i det, og det finnes andre ledere og kollegaer man kan snakke med! Ikke vær redd for å dele, og ikke vær redd for å spørre! 

Det finnes hjelp. 


Bonusinnlegg

Men over til en langt gladere sak! For en uke siden var jeg med på Negotias´After work i Kristiansand! Det var en svært lang dag, med masse liv og røre, taler, vin og sang! Ikke bare har jeg tatt bilder og skal blogge om dagen, jeg har også laget min aller første Negotia-VLOGG!! Video der, altså. Dersom den faller i smak, kan det jo fryktelig fort hende det ikke er den siste vloggen som kommer! Gi gjerne litt feedback på hva du tenker om det formatet, og om det er noe du gjerne ville sett mer av ;) 

Uansett! 

Jeg gleder meg til å vise, og håper du henger med!! 

- Au revoir! 

Trakassert på jobb! Burde jeg sagt i fra?

  • 18.09.2017 kl. 01:03

Jeg visste at det var trakassering! Jeg var jo der, og jeg så det.. Men jeg ble rådet til å holde det for meg selv... 

Det er et av de vanskeligste valgene jeg har gjort i mitt arbeidsliv - og jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjorde det rette...!

*Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - En fagforening for oss privat sektor

Vi satt der alle sammen, på jobbreise. Klokken var vel rundt 22, og det var rundt det samme antallet serveringer vi hadde hatt rundt bordet, siden vi satte oss ned, mange mange mange timer tidligere. Det var latter, vin og sang

For det meste. 

I en mørk krok pågikk det ting og tang som aldri burde skje. Hverken på jobbreise, på jobb, hjemme, eller noe annet sted. Jeg tror i grunn alle visste det, men det var få som gjorde noe særlig nummer av det. Sa jeg få? Jeg mente ingen. Inkludert meg selv..

Der satt nemlig en av direktørene og sjekket opp en av de yngre ansatte. I det skjulte. Der det var vanskelig for henne å snike seg vekk. Få oppmerksomhet fra noen andre. 

Vi visste ikke helt hva som skjedde. Men jeg tror vi visste likevel. Greit nok.. Det ble gjort noe med det til slutt. På et vis. 

Ettersom kvelden skred frem, ble den skjulte flørten stadig mer tydelig. Synlig. Stemmene ble høyere, og situasjonen tydeligere. På et tidspunkt så ille at jeg var nødt til å spørre henne hva som foregikk, og om det gikk bra. Hun smilte tapper, og fortalte meg at det gikk fint, men at det var ekkelt. Han var tross alt 20 år eldre enn henne. Og han hadde kanskje ikke sagt noe perverst til henne, sånn direkte. Mer inndirekte. Som ofte er den mest direkte måten man kan si noe på.. Men den beste måte å slippe unna med noe på!

Jeg hørte noen av kommentarene hans. Ikke alle var direkte til henne. Noen var mot henne, når hun var og kjøpte seg en drink, eller var på do. Flere lo. Noen holdt bare kjeft. Ingen ville yppe seg med alfahannen på tur. Han var kjent for ikke å glemme. Du ville ikke være han som kom på radaren hans. 
 

Det er no dritt, det med makt

For de som ikke har det, er ofte sjanseløse. Prisen å betale for å si i fra til noen med makt, dersom du ikke får bevist noe, kan være høy. I dette tilfellet er jeg redd den ville vært svært høy. Men prisen jeg nå betaler for ikke å ha sagt noe, er kanskje enda høyere. Rent moralsk sett. 

Jeg spurte en kollega om jeg skulle kjempe hennes sak, og ta det direkte med han. Svaret jeg fikk var at jeg burde vokte mine steg. Han ville ikke glemme det så lett, og dersom jeg ikke kunne bli kvitt han, ville det bli svært vanskelig å leve med han.... Jeg mener.. Hva i alle dager? Vi bor i Norge, gjør vi ikke? Ytringsfrihet og alt det der?? Det må da være lov å si i fra når man oppdager urett..? 

Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis ville han sluppet unna. Pratet seg vekk. Til sine kollegaer. Venner. De på toppen. Gjengen. Jeg følte meg maktesløs. Det kan jeg vedde ganske mye på at hun gjorde også. Hun ville ikke ta det videre dersom det ville gi noen av oss mellomledere noen problemer. Det ville det jo fort kunne gjøre.. 

Det løste seg til slutt, på et annet vis, men ikke i forbindelse med dette. 
 

Vi tok en prat når vi kom hjem

Og der fortalte hun litt mer i dybden hva som hadde skjedd, og hvordan det hadde føltes.. Hun var krenket. Hun var lei seg, men også klar over at det ikke bare var henne dette gjaldt. Det skulle jo være en smal sak å si i fra om sånt, men hun ville altså helst ikke gjøre noe mer av det, og fortalte at det var litt i frykt for å bli hengt ut ytterligere, og potensielt miste jobben. 

Det burde jo i utgangspunktet aldri vært et tema, men når en direktør sitter og hvisker deg i øret at du er "deilig" og gjerne vil ha deg med på rommet, er det klart man reagerer. Når man stadig får kommentarer slengt etter seg, er det klart man reagerer. Æsj.. 

Saken var jo enkel.. Vi var alle der, og så det vi gjorde. Problemet er nok at få ville stått for det, når alvoret ville satt inn i etterkant. Hjemme. Edru. 

I tiden etter vurderte hun å slutte flere ganger, men det ble aldri til det. Heldigvis. Jeg fikk til slutt snakket med min sjef, som tok det diskrét videre. Jeg skulle bare så veldig gjerne skreket det ut på et avdelingsmøte. Men det ville vel fort bare gjort vondt verre.

Hva burde jeg gjort? Og hvordan? Hva burde hun gjort?


Hva med deg?

Jeg vet at det er mange andre der ute, som har vært utsatt for noe av det samme. Er det noe du vil dele, anonymt eller ei, som jeg kan lufte med advokatene i Negotia? De svarer mer enn gjerne på innspill fra dere som leser, og kommenterer! Legg igjen en kommentar, send meg en mail, eller kontakt meg på facebook, så får vi se hva de sier!!

André Askeland

Som snart 30 år gammel føler jeg at jeg ikke trenger å finne meg i dritt fra noen. Uten utdanning er det ikke så mange jobber jeg kan få på høyt nivå, og de jeg kan få, føler jeg ofte at jeg bare blir kastet rundt i. Nå er tiden inne for å finne ut hvilke rettigheter jeg faktisk har. Det kan også du nyte godt av ;) Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Negotia - Et YS forbund

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no